Regjeringsperioden til José Azcona Hoyo (1986–1990) ble avgjørende for Mellom-Amerika. I samarbeid med de øvrige presidentene i regionen ble den mellomamerikanske fredsplanen lansert i 1987, hvor Azcona forpliktet seg til at kontrarevolusjonære aktiviteter mot Nicaragua ikke lenger skulle utføres fra honduransk territorium.
Regjeringen til Rafael Callejas fra det konservative Nasjonalpartiet (PN), som ble valgt for perioden 1990–1994, la militæret under et nyopprettet forsvarsdepartement. Callejas gikk i bresjen for en moderniseringspolitikk som antok dramatiske dimensjoner da allerede svake sosiale programmer, arbeiderrettigheter og lønnspolitikk ble ofret til fordel for privatisering, innstramninger og skattefordeler for de privilegerte.
En ny lov om jordbruksmodernisering fra 1992 førte til satsing på storgods og plantasjer og til at mange småbønder og jordløse ga opp og flyttet til byene for å søke jobb i et allerede stramt arbeidsmarked. Callejas fikk atskillig kritikk, og det ble verre mot slutten av hans regjeringsperiode, da flere tilfeller av korrupsjon som involverte presidenten og medlemmer av regjeringen kom for dagen. Callejas er senere blitt stilt for retten tiltalt for korrupsjon og underslag av offentlige midler.
Valget i 1993 ble vunnet av Carlos Roberto Reina fra Det liberale partiet, Partido Liberal de Honduras (PLH), en anerkjent menneskerettighetsadvokat som det knyttet seg store forhåpninger til. Reinas regjering gjorde store anstrengelser for å rette opp forgjengernes politikk, men motkreftene var sterke. Inflasjonen, arbeidsløsheten, fattigdomskløften og kriminaliteten fortsatte å øke. Den nye regjeringen hadde heller ikke tilstrekkelig politisk styrke til sin kamp mot korrupsjonen. Rettsapparatet viste seg også for sin del å være for korrupt og under press fra militæret og dødsskvadronene. Men det var bedring å spore. Hærens immunitet overfor granskning ble gradvis redusert, og flere offiserer ble etter hvert dømt for overgrep mot sivile, for brudd på menneskerettighetene og for andre forhold i 1980-årene.
Det liberale partiet PLH seiret på nytt ved valget høsten 1997, og Carlos Flores Facussé kunne danne ny regjering – med omstrukturering av forsvaret som en av sine hovedsaker. Etter drøye 15 år med sivile regjeringer utgjorde de militære fortsatt en betydelig politisk maktfaktor. Hærens eget etterretningsapparat FUSEP, som i vesentlig grad var rettet mot sivilbefolkningen, var intakt. I 1998 ble imidlertid politimyndigheten overført fra de militære til regjeringen, og to år senere ble også landets væpnede styrker formelt underlagt sivil kontroll.
Brudd på menneskerettighetene var fortsatt et alvorlig problem, ifølge flere rapporter. I 2000 ble det avdekket at dødsskvadronene hadde tatt livet av over tusen gatebarn, og også stått bak overgrep mot landets urbefolkning, dels med støtte fra politiet. FN kom med en sterk appell til regjeringen om å gripe inn.
På senvinteren 1999 økte spenning mellom Nicaragua og Honduras etter at Honduras hadde tilkjent Colombia retten til et havområde som også Nicaragua gjør krav på. Det ble sendt troppeforsterkninger til grensen, og i februar 2000 kom det til skuddveksling mellom patruljebåter fra de to land. Etter møter i Washington med megling ledet av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) ble en avtale om å unngå væpnet konflikt underskrevet. Tvisten ble endelig løst i 2007. En tilsvarende, langvarig grensetvist med El Salvador fant sin løsning i 2006.
I januar 2002 tiltrådte det konservative Nasjonalpartiets Ricardo Maduro som ny president, etter å ha vunnet valget høsten før. Maduros fremste programpost var nulltoleranse overfor de kriminelle bandene, de såkalte marasene. Det kom skarpe reaksjoner både hjemme og internasjonalt da han erklærte at militære styrker skulle settes inn i kampen. Hans eneste sønn hadde for øvrig måttet bøte med livet under en kidnapping fire år tidligere. Under Maduro-regjeringen sluttet Honduras seg til USAs krigføring i Irak, som det første landet i Mellom-Amerika, og gjenopprettet, som et av de aller siste landene, diplomatiske forbindelser med Cuba.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.