Hol I kraftverk i Hol kommune, Buskerud. Stasjon og rørgate.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Hol kraftverk, omfatter tre vannkraftverk som alle ligger i Holselva i Hallingdal, Buskerud. De to øverste kraftverkene ligger i Hol kommune, mens det nederste ligger i Ål. Hovedmagasin for alle kraftverkene er Stolsvatnet (1091–1078 meter over havet) og Strandavatnet (978–950 meter over havet), som er regulert. Det eldste av kraftverkene, Hol I, har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Hol-kraftverkene eies og drives siden 2018 av Hafslund E-CO.

Hol I kraftverk

Strandavatn dam, Hovet, Hol i Buskerud. Steinfyllingsdam
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Hol I utnytter øvre del av elvene Votna, Urunda og Holselva. Fra inntaket i Stolsvatnet (Votna) utnyttes en brutto fallhøyde på 407 meter, og fra Strandavatnet (Urunda) en fallhøyde på 380 meter ned til Høvsfjorden. Etter oppgradering med blant annet nytt turbinhjul og generator i 2010, har de fire francisturbinene en samlet ytelse på 190 MW og en midlere årsproduksjon på 712 GWh.

Utbyggingen av Hol I ble igangsatt av Oslo Lysverker i begynnelsen av 1940-årene, like før starten av andre verdenskrig. På grunn av krigen og ressursknappheten som fulgte ble arbeidene forsinket, og stasjonen ble ikke ferdig før i 1949. Hol I ligger i dagen ved riksveg 50 ved Ruud i Hol kommune.

Kulturminne

Stolsvatnet dam, tilhørende Hol-verkene i Buskerud. Bildet viser den nye steinfyllingsdammen med den gamle flerbuedammen bak. Den nye dammen er tildelt hedersprisen "Damkrona", utdelt av Den Norske Damkomite.
.

Hol I er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon.

Flere forhold gjorde at kraftverket kom med på denne listen, blant annet at at den var et særs viktig bidrag til Oslos strømforsyning like etter krigen. Det var en en stor og komplisert utbygging med blant annet to fall og omfattende reguleringer.

Hol I ble det siste store kraftverket i Norge som er bygd med rørgate og kraftstasjon i dagen. Alle større kraftverk om er bygd senere er bygd i fjellhaller.

Turbinene var produsert i Norge, og det var første gang turbiner av Francis-type ble utviklet for så store fallhøyder.

For å korte ned anleggstiden ble nye metoder og løsninger ble tatt i bruk når det gjaldt drivemetoder for tunneler. Blant annet ble masse fra tunneler brukt som fylling i Strandavatnet steinfyllingsdam.

Stolsvatnet dam, med sine 13 vertikale buer, var i sin tid et imponerende skue. Slike dammer finnes det få av og de bygges ikke lenger i Norge. For å gjøre den sikker nok ble det senere bygget en ny steinfyllingsdam nedstrøms, men den opprinnelige buedammen står der fremdeles.

Hol II kraftverk

Hol I utnytter det videre fallet i Holselva nedenfor Hol I og fallet i Djupedalsfossen mellom Høvsfjorden og Holsfjorden. Til sammen utgjør dette en brutto fallhøyde på 48 meter. Francisturbinen har en maksimal ytelse på 26 MW og midlere årsproduksjon er 95 GWh. Stasjonen ligger i Djupedal, i fjellet sør for den opprinnelige fossen, og ble satt i drift i 1957.

Hol III kraftverk

Hol III utnytter Holselva i fallet mellom Holsfjorden og Strandefjorden. Brutto fallhøyde er 98 meter. Da reguleringshøyden i Holsfjorden er bare 0,75 meter, må stasjonen regnes som et rent elvekraftverk. Stasjonen har to like francisturbiner som til sammen yter 60 MW. Midlere årsproduksjon er 228 GWh. Stasjonen ligger i fjellet ved riksveg 7 ved Kleivi i Ål kommune. Den ble satt i drift i 1958.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg