Hohøj
Hohøjs egenhøyde er 11 meter og diameteren er 72 meter.
Hohøj
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Utsikt fra Hohøj
Da utsikten var på sitt beste var 75 kirker synlige fra Hohøj.
Utsikt fra Hohøj
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Minnestein over Steen Steensen Blicher
Teksten på minnesteinen er det første verset av «Jyden han æ stærk aa sej.»
Minnestein over Steen Steensen Blicher
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hohøj er en gravhaug sørøst for Mariager på Jylland i Danmark. Den regnes for å være Danmarks tredje største etter de to kongegravene i Jelling. Hohøj (110 meter over havet) er et imponerende oldtidsmonument. Egenhøyden er 11 meter og diameteren 72 meter. Hohøj er datert til eldre bronsealder (1410–1310 fvt.).

Beliggenheten og størrelsen har gjort Hohøj til et naturlig samlingspunkt. En periode skulle man kunne se 75 kirker herfra, blant annet Viborg Domkirke. Navnet Hohøj er etter sagnkongen Ho som skal være gravlagt her, sittende til hest i en gullsal, iført full rustning og gullsabel. Graven har aldri blitt undersøkt. De prøyssiske okkupasjonsstyrkene gjorde forsøk på utgraving under den dansk-tyske krig i 1864, men ga opp da veggene raste sammen. Sagnet forteller at Hohøj beskytter sin hemmelighet og bringer ulykke over den som forsøker å avsløre den. I 1898 ble gravhaugen fredet, og selv om oppbygningen er undersøkt, er kjernen like urørt.

Det er også flere andre gravhauger i området; tett ved finnes de fem mindre Taskhøj, Grønhøj, Lushøj, Jenshøj og Kællinghøj, og i hele området finnes i alt 16 stykker. Funn viser at området har blitt benyttet som gravplass i nesten to årtusener og at et område på nesten 7000 kvadratmeter har vært benyttet som boplass.

Folkemøter

Dikterpresten Steen Steensen Blicher, som blant annet er kjent for sitt initiativ til folkemøtene på Himmelbjerget, har også satt sitt preg på Hohøj. Himmelbjergmøtene tok slutt i 1845, men Blicher hadde fortsatt tro på sin idé og forsøkte i 1846 å arrangere en folkefest på Hohøj. Til dette møtet skrev Blicher den kjente sangen «Jyden han æ stærk aa sej,» som første gang ble trykket i Aalborg Stiftstidende i 1849 og kalles jydenes nasjonalsang. Men til tross for iherdig markedsføring av møtet ble oppslutningen så dårlig at det ble avlyst.

Først i 1912 fant det første folkemøtet sted, med forfatteren Jeppe Aakjær som en av talerne. I 1919 ble en minnestein over Blicher avduket. Steinen har inngravert de tre versene av «Jyden han æ stærk aa sej.» Inskripsjonen er tegnet av kunstneren Niels Hansen-Jacobsen og utført av den lokale stenhuggeren N. P. Pedersen fra Hobro. Steinen står på Lushøj (100 meter over havet).

Hohøj har også et minnesmerke om Sønderjyllands gjenforening med Danmark.

Etter andre verdenskrig ble det slutt på folkemøtene, men tradisjonen ble senere tatt opp igjen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg