født i Oslo, norsk komponist. Elev av Svendsen, L. M. Lindeman og Ole Olsen, senere studieopphold i Leipzig og Berlin. Alle Borgstrøms arbeider utmerker seg ved nitid form, intimt kjennskap til instrumentene og en høytstrebende tendens. Han var en ivrig tilhenger av programmusikken, og en rekke av hans verker er programmatiske med forklarende tekst.
Han skrev operaene Thora på Rimol (1894) og Fiskeren (1900) til egne tekster, et symfonisk dikt (Hamlet), Jesus i Getsemane, symfonisk innledning til Henrik Ibsens skuespill John Gabriel Borkman, pianokonsert i C-dur (1910), symfoni i d-moll (1912), symfonidiktningen Tanken (1918). Videre kan nevnes pianostykker, fiolinkonsert, sonate for fiolin og piano, sanger til tekster av Nils Collett Vogt, Cally Monrad og fra Heinrich Heines Buch der Lieder.
Borgstrøm var en fremragende journalist, en samvittighetsfull, høyt ansett kritiker. Han skrev først i Verdens Gang, fra 1913 til sin død i Aftenposten.