Hinnøya. Norges største og folkerikeste øy (utenom Svalbard); 2198 km2 med 32 101 innb. (2001). Øya er delt mellom kommunene Lødingen, Tjeldsund, Vågan, Hadsel, Sortland og Andøy i Nordland (1265 km2, 7247 innb.) og kommunene Kvæfjord og Harstad i Troms (933 km2, 25 268 innb.).

Natur

Hinnøya er skilt fra fastlandet i øst av den nordre delen av Tjeldsundet. På sørsiden av Hinnøya går Vestfjorden; i sørøst skiller Tjeldsundets søndre del øya fra Tjeldøya. I vest går det trange og ville Raftsundet og skiller øya fra Austvågøy; lenger nord skiller Hadselfjorden og Sortlandssundet Hinnøya fra Hadseløya og Langøya, og i nordvest går Risøysund mellom Hinnøya og Andøya. Fra nord trenger den brede og åpne Kvæfjorden med den trange armen Gullesfjorden seg ca. 50 km sørover inn i Hinnøya. 5–7 km lange, lave eid skiller fjordbotnen i denne fra botnene av Kanstadfjorden og Øksfjorden som trenger seg henholdsvis 16 og 20 km nordover fra Vestfjorden. Ellers er kysten av Hinnøya, særlig i vest, skåret inn av en rekke trange småfjorder. Overalt er øya meget berglendt. Fra innerst i Øksfjorden og sørvestover er berggrunnen en del av et stort kompleks av 1700–1950 millioner år gamle dypbergarter i Lofoten-Vesterålen. Her er høye og spisse tinder; høyest er Møysalen (1262 moh.). I dette området ble 2003 opprettet Møysalen nasjonalpark, 51 km2 stor, 118 km2 inkl. tilstøtende landskapsvernområder. I nordøst rundt Harstad opptrer glimmerskifer og marmor. I dette strøket vokser en del skog, og det er veldyrkede bakkehell ned mot fjorden. Det samme er tilfelle på sørsiden av Kvæfjorden. For øvrig består berggrunnen på Hinnøya av gneis og granitt, som ved Gullesfjorden ble dannet for 2600–2800 millioner år siden og er blant den eldste i landet. Fjellsidene er bratte overalt, men særlig i nordvest går myrlendte, lave daler inn mellom fjellene.

Bosetning

All bosetning ligger langs strendene, stedvis ganske tett. Tettest er den i nordøst, hvor Harstad ligger.

Samferdsel

Hinnøya har fastlandsforbindelse over Tjeldsundbroen. Herfra går E 10 via Kåringen like nord for Lødingen til Sortland; Rv. 83 nordover til Harstad. Bilfergeforbindelser til Grytøya fra Stornes i nordvest (Rv. 867) og fra Lødingen til Bognes i Tysfjord (Rv. 85). Rv. 850 går tvers over øya fra Harstad til Langvassbukt, med bilferge over Gullesfjorden. Broforbindelser til Sortland på Langøya (E 10) og RisøyhamnAndøya (Rv. 82). Broer over Raftsundet og Sløverfjorden er ledd i Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast), 2005 pågår arbeid med forbindelsen mellom Raftsundet og Gullesfjordbotn der den møter E 10. Hurtigruta anløper Lødingen og Harstad.

Navnet kommer av norrønt Hinn med uvisst opphav, mulig sammenheng med gotisk hinþan, 'fange', og skulle i så fall bety fangstplass; språklig sett er det rimeligst å se navnet som en avledning av den germanske roten his-, 'kløve, skjære av', dvs. 'den oppkløvde, istykkerskårne'.