Hessen har en allsidig økonomi. I 2003 var 1,6 % av de yrkesaktive sysselsatt i jord- og skogbruk, 28,6 % i industrien, 24,2 % i handel, hotell/restaurant og trafikk, og 45,7 % i annen tjenesteyting. 43 % av arealet er jordbruksland, av dette er ca. 2/3 åker og 1/3 eng og beitemark. Det dyrkes særlig hvete, bygg, mais og sukkerbeter. Ved Rhinen og Main drives stor vindyrking, og rundt de største byene finnes et intensivt hagebruk med dyrking av frukt, grønnsaker og blomster. I de høyereliggende deler er husdyrbruket viktig. I 2001 fantes 540 000 storfe, 830 000 svin og 1,5 mill. fjærfe. Med 40 % av arealet skogkledd har Hessen relativt mer skog enn noe annet forbundsland.
Delstaten er relativt fattig på mineralske ressurser, bortsett fra mindre forekomster av kalisalt nær Fulda og brunkull bl.a. nær Kassel og Frankfurt. Industrien er i stor grad avhengig av elvetransporten på Rhinen og Main, og er særlig konsentrert til Rhein–Main-området omkring Frankfurt, som danner en av Tysklands viktigste industriregioner. Industrien her omfatter produksjon av biler (bl.a. Opelwerke i Rüsselsheim mellom Frankfurt og Wiesbaden), kjemisk industri (bl.a. i Höchst sørvest for sentrum av Frankfurt), produksjon av elektrisk- og elektroteknisk utstyr, presisjonsinstrumenter, maskiner, tekstiler m.m. Kassel, Wetzlar, Fulda og Darmstadt er andre viktige industrisentra. Turismen er betydelig, bl.a. på grunn av de tallrike badesteder, som mineralkildene omkring Taunus har gitt grunnlag for.
Universiteter finnes i Frankfurt, Giessen, Kassel og Marburg, teknisk universitet i Darmstadt. Den internasjonale lufthavnen Frankfurt/Main er den travleste i Tyskland (48,4 mill. passasjerer 2003), og en av Europas største flyplasser.
Delstaten Hessen ble dannet i 1945 av den amerikanske militærregjeringen. Hessen omfatter størstedelen av den tidligere prøyssiske provinsen Nassau og Volksstaat Hessen, et av landene i Weimarrepublikken.