Hessen-Darmstadt var et landgrevskap i Det tysk-romerske riket fra slutten av 1500-tallet til 1806, et storhertugdømme i Det tyske keiserriket fra 1806 til 1919, og fra 1919 til 1945 et Land i Det tyske rike. I 1945 ble Hessen-Darmstadt slått sammen med Hessen-Kassel til delstaten Hessen.
Hessen-Darmstadt
Historie
Hessen-Darmstadt sto i trettiårskrigen og senere på habsburgernes side, før fyrsten av Hessen-Darmstadt, Ludvig 10 (1790–1830), sluttet seg til Rhinforbundet under Napoleonskrigene og oppnådde betydelige landutvidelser. Dette førte til at Hessen-Darmstadt ble et storhertugdømme fra 1806. I 1813 gikk Ludvig over til Napoleons fiender. Landet fikk forfatning og landdag. Ludvig 3 (1848–1877) drev mer reaksjonær politikk i tråd med å gjenopprette forholdet til Østerrike. Etter den tysk-østerrikske krigen i 1866 måtte Hessen (etter Hessen-Kassels innlemmelse i Preussen bare kalt Hessen) betale erstatninger og avstå et større område. Fra 1919 var området et Land i Det tyske rike.
I 1945 slo amerikanerne, som hadde kontroll over området etter andre verdenskrig, det meste av Hessen-Nassau og Hessen-Darmstadt sammen til Gross-Hessen, før det senere ble Land Hessen i Forbundsrepublikken Tyskland. Den lovgivende myndighet er etter forfatningen av 1946 landdagen på 110 medlemmer. Denne velger ministerpresidenten, som utpeker ministre til å lede de ulike departementene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.