Med Herschels bildeskarphet, kombinert med at infrarød stråling slipper lettere gjennom interstellare områder, ble det mulig å observere meget fjerne, unge galakser som var dannet mindre enn en milliard år etter big bang. Stråling fra nye stjerner bidrar til å øke temperaturen noe i de omliggende kalde støvskyene. Herschel-gruppens studier av infrarøde stålingsspektra kunne derved påvise at nye stjerner dannes vesentlig oftere i unge enn i eldre galakser.
Langstrakte, filament-lignende, kalde, tynne gasståker var tidligere observert med tilknytning til Melkeveiens spiralarmer. Herschel-observatoriet registrerte et stort antall slike interstellare filamenter som var mellom ti og hundre lysår lange. Det er antatt at filamentene er aktuelle områder for stjernedannelse, men det var uklart hvordan det var mulig med så lav gasstetthet. En mulig forklaring ble funnet da Herschel påviste kraftige strømmer i flere filamenter, som vil kunne forårsake økte lokale gasstettheter som fører til videre sammentrekning og stjernedannelse.
HIFI spektrometeret registrerte vannmolekyler i de kalde interstellare filamentlignende skyene i Melkeveien. Observasjoner med Herschel bekreftet også at både kometer og de store gassplanetene inneholder vann og vanndamp. Antagelsen om at kometer er kilde til vann på Jorden og til de store gassplanetene Jupiter, Saturn og Uranus, ble ytterlig forsterket ved at det ble registrert nær tre ganger mer vann i områder på Jupiter som i juli 1994 ble truffet av kometen Shoemaker–Levy 9. Infrarød stråling fra dvergplaneten Ceres, i asteroidebeltet, viste at overflaten inneholder is som kan stamme fra dens indre kjerne. Det antyder at både asteroider og kometer kan være kilder til vann i vårt solsystem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.