Herschel-romteleskopet utforsket støvete og kalde områder og himmellegemer i universet ved å samle infrarød stråling.

.
Lisens: fri

Herschel-romteleskopet var et europeisk romteleskop for å observere infrarød stråling. Hovedformålet med Herschel var å studere tidlige stadier i utvikling av galakser og stjerner.

Faktaboks

Også kjent som

Herschel Space Observatory

Tidligere kjent som FIRST (Far Infrared and Sub-millimetre Telescope)

Herschel-observatoriet utgjorde den fjerde hjørnesten i den europeiske romorganisasjonen ESAs Horizon 2000-prosjekt. Det var i drift i nesten fire år.

Bane og instrumenter

Herschel-romteleskopet ble skutt opp av Den europeiske romorganisasjonen ESA 14. mai 2009 sammen med romteleskopet Planck. Oppskytningen skjedde fra Kourou i Fransk Guiana med en Ariane 5 ECA-bærerakett. Bæreraketten sendte de to romteleskopene mot L2 (Lagrange-punkt 2), som ligger på linjen gjennom Solens og Jordens sentra, nær 1,5 millioner kilometer fra Jorden, på motsatt side av Solen. Herschel beveget seg i en bane omkring L2-punktet med radius på cirka 700 000 kilometer. Observatoriet var derved sikret en stabil og uforstyrret posisjon utenfor jordskyggen.

Teleskopets hovedspeil-diameter var 3,5 meter. Det sikret en infrarød bildeskarphet som er vesentlig bedre enn det menneskelige øye i synlig lys.

Teleskopet var tilkoblet et fotometer kalt Photodetector Array Camera and Spectrometer (PACS) og to spektrometre; Spectral and Photometric Imaging Receiver (SPIRE) og Heterodyne Instrument for the Far Infrared (HIFI). Den høye spektral oppløsning til HIFI var spesielt egnet for studier av strålingskildenes kjemiske sammensetningen.

Herschel-observatoriet var forventet å være operativt i minimum tre år. Operasjonstiden var avhengig av kjølemediet for instrumentene, som bestod av flytende helium. Observatoriet var i drift fra 21. juli 2009 til drivstoffet tok slutt og observasjonene ble avsluttet 18. juni 2013.

Formålet med Herschel

Bilde tatt med Herschel-romteleskop som viser et kaotisk nett av gass og støv fra et område i stjernebildet Cygnus. Det kombinerer stråling fra henholdsvis 70 (blått), 160 (grønt) og 250 mikrometer (rødt).
Bilde tatt med Herschel-romteleskop som viser et kaotisk nett av gass og støv fra et område i stjernebildet Cygnus. Det kombinerer stråling fra henholdsvis 70 (blått), 160 (grønt) og 250 mikrometer (rødt).
Av .

Herschel ble utviklet for astronomiske observasjoner av infrarød og sub-millimeter stråling i bølgelengdeområdet fra 55 til 672 mikrometer. Denne langbølge strålingen inneholder informasjon om forhold og objekter som ikke er tilgjengelig fra synlig stråling.

Siden interstellare områder av gass og støv i stor grad slipper gjennom infrarød og sub-millimeter stråling, kunne Herschel teleskopet også observere fjerne, tidlige galakser hvor stjerner blir dannet. Herschel kunne også registrere kalde områder og objekter som er usynlige for andre teleskoper. Et viktig formål med Herschel var også å registrere komplekse sammensetning av atomer og molekyler i gass- og støvskyer knyttet til dannelse av stjerner, planeter og kometer.

Tidligere infrarøde studier av universet fra rommet var utført med romobservatoriene IRAS (1983), ISO (1996 – 1998) og Spitzer (2003-2009), men Herschel dekket bølgelengder som ikke tidligere var blitt observert. Det var i tillegg utstyrt med mer avanserte instrumenter og hadde vesentlig bedre bildeskarphet.

Noen resultater

Med Herschels bildeskarphet, kombinert med at infrarød stråling slipper lettere gjennom interstellare områder, ble det mulig å observere meget fjerne, unge galakser som var dannet mindre enn en milliard år etter big bang. Stråling fra nye stjerner bidrar til å øke temperaturen noe i de omliggende kalde støvskyene. Herschel-gruppens studier av infrarøde stålingsspektra kunne derved påvise at nye stjerner dannes vesentlig oftere i unge enn i eldre galakser.

Langstrakte, filament-lignende, kalde, tynne gasståker var tidligere observert med tilknytning til Melkeveiens spiralarmer. Herschel-observatoriet registrerte et stort antall slike interstellare filamenter som var mellom ti og hundre lysår lange. Det er antatt at filamentene er aktuelle områder for stjernedannelse, men det var uklart hvordan det var mulig med så lav gasstetthet. En mulig forklaring ble funnet da Herschel påviste kraftige strømmer i flere filamenter, som vil kunne forårsake økte lokale gasstettheter som fører til videre sammentrekning og stjernedannelse.

HIFI spektrometeret registrerte vannmolekyler i de kalde interstellare filamentlignende skyene i Melkeveien. Observasjoner med Herschel bekreftet også at både kometer og de store gassplanetene inneholder vann og vanndamp. Antagelsen om at kometer er kilde til vann på Jorden og til de store gassplanetene Jupiter, Saturn og Uranus, ble ytterlig forsterket ved at det ble registrert nær tre ganger mer vann i områder på Jupiter som i juli 1994 ble truffet av kometen Shoemaker–Levy 9. Infrarød stråling fra dvergplaneten Ceres, i asteroidebeltet, viste at overflaten inneholder is som kan stamme fra dens indre kjerne. Det antyder at både asteroider og kometer kan være kilder til vann i vårt solsystem.

Navnevalg

Herschel-romteleskop er oppkalt etter den tysk/britiske astronomen William Herschel, Han gjennomførte omfattende, viktige observasjoner av sol, måne, planeter og kometer i solsystemet med et 1,2 meter speilteleskop som han selv fikk bygget i 1789. Gjennom sine studier av lys påviste han i 1800 usynlig varmestråling som senere ble kalt infrarød stråling. Herschels anerkjennelse og betydning innen astronomi og fysikk illustreres også ved at 4,2 meter apertur reflektor-teleskopet som i 1987 ble tatt i bruk på Roque de los Muchachos-observatoriet på La Palma, Kanariøyene, ble gitt navnet William Herschel Telescope

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg