«Herre Gud, ditt dyre navn og ære» er en katekismesang av Petter Dass. Den har status både som Dass’ «mesterverk» og som et desidert høydepunkt innenfor norsk salmediktning overhodet.

Den ble utgitt posthumt i Dass’ Katekismesanger i 1715, hvor den er skrevet til Fadervårs annen bønn under overskriften «Den Anden Sang. Helligt vorde dit Navn». Sangen omfatter 16 strofer.

I 1909 ble sangen omarbeidet til kirkesalme (med tre strofer) av Gustav Jensen. Den fikk plass i Magnus Brostrup Landstads reviderte salmebok fra 1926. Året før var Anders Hovdens landsmålsversjon av Gustav Jensens versjon kommet med i Nynorsk salmebok. Den har siden hatt en helt spesiell status i norsk salmediktning og står som nummer 1 i Norsk salmebok 2013. Den finnes i gjendiktninger til svensk, (moderne) dansk, islandsk, færøysk, tysk og engelsk.

Tilblivelse

Dass gjorde første versjon av Katekismesanger ferdig i 1698. «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» finnes også i en eldre versjon på åtte strofer, bevart i tre håndskrifter under tittelen Peder Dassis Lovsang. Mye tyder på at denne versjonen lå til grunn for en gjendiktning til islandsk av Stéfan Ólafsson (1618–1688) som må ha blitt til allerede på 1680-tallet. Lovsangen, som parafraserer flere forelegg i Salmenes bok (nummer 8, 63, 90, 92, 96, 107, 148, 150), ble av dikteren selv senere omarbeidet til didaktisk katekismesang ved tilføyelse av åtte nyskrevne strofer.

Struktur

Mellom innlednings- og avslutningsstrofene (1 og 16), som begge inneholder en anropelse av Gud, kan sangen sies å falle i to hoveddeler. I første del konstateres det at skaperverket vil lovprise sin skaper. For Guds makt omfatter det hele. Himmel, jord og helvete er betinget av ham, og ikke omvendt: «Gud er Gud, om alle Mand var døde». I annen del henvender dikteren seg til et «du». Hver enkelt troende formanes om å lovprise Gud, ikke bare i ord, men i gjerning, for slik å fremme hans rike. De to hoveddelene av sangen avspeiler etter all sannsynlighet dens tilblivelseshistorie.

Sangen berømmes gjerne for sine overdådige klangeffekter. Spesielt rimene blir fremhevet: midtrim (Navn–Savn), parrim (Ære–være), tiraderim (Siæle–Træle–Geselle–fortælle) og omsluttende rim (være–Ære). Versemålet er uvanlig, og for en salme er det unikt.

Melodier

Førsteutgaven av Katekismesanger angir at «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» skal synges «under sin egen Melodie». Det er ikke kjent hvilken melodi dette kan være. De bevarte håndskriftene henviser til «Vill ey bonden laate vel», en vise som ikke er kjent fra andre kilder. Generelt har Dass-tekstene melodihenvisning til kjente salmer, verdslige viser eller egne melodier. Etter hvert som katekismesangene ble et fenomen på bokmarkedet, oppstod mange nye melodier, såkalte folketoner. Til «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» er det registrert rundt 50 folketoner. Flere av disse har innbyrdes likhetstrekk og kan ha et felles opphav. De mest brukte stammer fra Romedal, Ørsta og Mo i Rana. Det er disse tre som er tatt opp i Norsk salmebok 2013. De to første går i dur, den siste i moll. De har en livlig, folkedansaktig rytme. I Danmark, på Færøyene og på Island nyttes en egen færøysk melodi. Den går i moll.

Tonen fra Romedal er den som synges mest i dag. Den ble opptegnet av Ludvig Mathias Lindeman i 1866 etter Anna Eriksdatter Harildstad og utgitt i hans Norske Folketoner med underlagt Tekst til Petter Dass's «Bibelske Visebog», «Katekismus» og «Evangelie Sange» (Kristiania 1877). Her er også tonen fra Mo i Rana publisert. Den er opptegnet av Ole Tobias Olsen. Tonen fra Ørsta er opptegnet av Catharinus Elling og utgitt i hefte 6 av hans Religiøse folketoner (Kristiania 1914).

Tekstutgaver av Katekismesangene

  • Historisk-kritisk utgave (2013) ved Jon Haarberg, Det norske språk- og litteraturselskap
  • Faksimileutgave (1999) basert på førsteutgaven 1715, Trondheim, også NB Digital
  • Samlede verker (1980), utg. Kjell Heggelund og Sverre Inge Apenes, bd 2, Oslo
  • Jubileumsutgave (1947), utg. Harald Beyer, Bergen
  • Samlede Skrifter (1875), utg. A.E. Eriksen, bd 2, Kristiania

«Herre Gud, ditt dyre navn og ære» i norske salmebøker

  • Nynorsk salmebok (1925), nr. 32 (str. 1, 5 og 8)
  • Landstads reviderte salmebok (1926), nr. 25 (str. 1, 5 og 8)
  • Norsk salmebok (1985), nr. 268 (str. 1, 5 og 8)
  • Salmer 1997, nr. 40a (str. 1) og 40b (str. 1–8)
  • Lov Herren. Katolsk salmebok (2000), nr. 308 (str. 1), 309 (str. 1, 5, 4, 9, 7 og 8) og 310 (str. 1, 5 og 8)
  • Norsk salmebok 2013, nr. 1 (str. 1, 5 og 8) og nr. 278 (str. 1–8).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Utførlig kommentar til sangen i Jon Haarbergs historisk-kritiske utgave av Katekismesangene (2013), Det norske språk- og litteraturselskap. Fulltekst hos Bokselskap.
  • Andersen, Per Thomas (2001). Norsk litteraturhistorie. Oslo, s. 117–18
  • Eggertsdóttir, Margrét og Jon Haarberg (2010). «Fiskenes lovsang. Stefán Ólafssons (1618–1688) ukjente gjendiktning av ‘Herre Gud, ditt dyre navn og Ære’». Edda 110, s. 225–43
  • Glenthøj, Johannes (2011). «Petter Dass’ ‘Herre Gud, dit dyre navn og ære’ med indledning og fordanskning». Hymnologi. Nordisk tidsskrift 40, 3–4, s. 166–79
  • Hansen, Ivar Roger: Sangeren fra Alstahaug: Om musikalske sider ved Petter Dass sin diktning. Musikkvitenskapelig institutt, Universitetet i Trondheim 1986.
  • Haarberg, Jon (1998). «Filologien som utfordring til litteraturvitenskapen. Momenter til en lesning av Petter Dass’ ‘Herre Gud, ditt dyre navn og ære’». Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 1, s. 79–92
  • Lombnæs, Andreas G. (1999). «‘Læbers Pligt og Lemmers Facter’. Filologisk tilforsikt og retorisk anfektelse hos Petter Dass». Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 2, s. 148–56
  • Malling, Anders (1962). Dansk salmehistorie, bd 2, Kbh., s. 156–58
  • Sejersted, Jørgen (1997). «Naar jeg mig fra Top til Fod betragter’. Barokk framstilling av selvet». Edda 97, s. 242–59
  • Sejersted, Jørgen Magnus og Eirik Vassenden (2007). Lyrikkhåndboken. 101 dikt og tolkninger. Oslo, s. 45–46
  • Valen-Sendstad, Fartein (2000). «‘Herre Gud! Ditt dyre navn og ære’ i ortodksiens kontekst». «HErre Gud! dit dyre Navn og Ære». Petter Dass og barokken, red. Andreas G. Lombnæs og Sigmund Ro. Kristiansand, Høgskolen i Agder, s. 16–31
  • Aasmundtveit, Anne Kristin og Stig Wernø Holter (2012). «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», Nytt norsk salmeleksikon, bd 2, red. Stig Wernø Holter, David Scott Hamnes og Inger Vederhus, Trondheim, s. 53–59

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg