Faktaboks

Herodes den store

hebraisk: Hordos

Født
73 fvt., Ashkelon
Død
4 fvt., Jeriko
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Herodes den store, slik en kunstner har forestilt seg ham.
Herodes den store, slik en kunstner har forestilt seg ham.
Av .
Herodes den stores familietre
Familien Herodes
Herodes den stores familietre
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Herodes den store var konge av Judea i 37–4 fvt., under romersk overherredømme. I jødisk tradisjon er han best kjent som den som iverksatte den omfattende restaureringen og utsmykningen av det jødiske tempelet i Jerusalem. I kristen tradisjon blir han knyttet til fortellingen om «barnemordet» i forbindelse med Jesu fødsel (Matteus 2,16).

Bakgrunn

Masada

Ruinene av Herodes den stores palass på fjellets nordside.

Masada
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Herodes var sønn av idumeeren Antipater, og en nabateisk kvinne. Idumeerne var konvertert til jødedommen rundt 50 år tidligere, hadde høye posisjoner hos det jødiske lederskapet og deltok også i deres tronstridigheter. Den romerske generalen Pompeius' erobring av området i år 63 fvt. førte til at Judea ble delt opp i mindre områder under flere ledere. Den jødiske kongen, Hyrkanus 2, fikk nå kun beholde tittelen yppersteprest og vasallfyrste. Antipater og hans sønner var de virkelige politiske lederne i landet. Da parterne invaderte Judea i år 40, avsatte de Hyrkanus 2 og førte ham i eksil til Babylonia. En ny hasmoneisk vasallkonge, Mattatias Antigonus, ble innsatt som vasallkonge i Jerusalem.

Regjeringstid

Model av Herodes' tempel

Rekonstruksjon av Jerusalem. Holyland Hotel, Jerusalem.

Model av Herodes' tempel
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Mattatias Antigonus' regjerningstid ble kort, for Herodes som dengang oppholdt seg i Roma, hadde vunnet de romerske makthaveres (Antonius' og Octavians) velvilje. Allerede i år 40 fvt. ble Herodes kronet til konge av Judea av senatet i Roma. Han vendte tilbake til Judea, og med romersk assistanse erobret han Jerusalem i 37 fvt., og ektet den hasmoneiske prinsessen Mariamne (Miriam) for å slik øke sin legitimitet som jødenes konge.

Herodes den stores rike omfattet etter hvert Judea, Samaria, Galilea, Idumea og Perea (landet øst for elven Jordan). Da Octavian ble keiser (Augustus) ble Herodes' makt ytterligere styrket, og hans styresett stadig mer brutalt og undertrykkende. Hans administrasjon var imidlertid preget av effektiv romersk tankegang, og landet fikk et økonomisk oppsving under hans ledelse. Store offentlige byggeprosjekter ble igangsatt rundt om i landet. Det viktigste for økonomien var konstruksjonen av en stor havn i byen Caesarea ved Middelhavet (flere av de store byggverkene er bevart). Byen hadde både jødiske og ikke-jødiske innbyggere, et rikt kulturliv og en livlig handel med utlandet. Men det ble også bygget amfiteatre, hippodromer (arenaer for hesteveddeløp) og slott og villaer rundt om i landet.

Den gamle byen Samaria ble gjenoppbygget og fikk navnet Sebaste. I Jerusalem lot han bygget et mektig befestet palass, Antoniaborgen, og også flere festningsanlegg og palasser i ørkenområdene stammer fra hans regjeringstid. Disse skulle både beskytte landet mot invasjon og tjene som eventuelle tilfluktsteder for ham selv i vanskelig tider. Best kjent er Herodion (Herodium) i ørkenen sør for Jerusalem, og det praktfulle slottet på klippen Masada ved Dødehavet. I tillegg lot han bygge ulike praktbygg og institusjoner i andre land langs Middelhavet som nå lå under romerne.

Tempelet

Både presteskapet i tempelet og den jødiske høyeste domstolen, sanhedrin, mistet mye av sin makt i hans regjeringstid. De lærde, rabbinerne, overtok stadig mer av rollen som folkets religiøse ledere. Rabbinerne regnet ikke Herodes som jøde i henhold til jødisk religiøs lov, halakha, og han ble aldri godtatt som en legitim jødisk konge av landets vanlige jøder. Likevel, eller kanskje derfor, valgte han å iverksette en omfangsrik restaurering, utvidelse og utsmykking av det gamle tempelet som var reist etter eksilet i Babylon (586–538 fvt.). For å gjøre dette mulig, måtte selve tempelplassen utvides med store støttemurer. Den nederste delen av den såkalte Vestmuren (Klagemuren) vi ser i dag, stammer fra denne tiden. De store byggearbeidene skal ha strukket seg gjennom mer enn 20 år, og resultatet skal ha vært oppsiktsvekkende. Utsmykningene ble ikke ferdige før mange tiår etter hans død. De jødiske lærde, som ellers omtalte Herodes som «ond», innrømmet likevel at «Den som ikke har sett Herodes' tempel, har aldri sett en vakker bygning». Herodes' tempel ble brent av romerne i år 70 evt. i forbindelse med den første jødiske krigen mot romerne.

Senere år

Etter hvert utryddet Herodes hele det tidligere hasmoneiske (makkabeiske) kongehus, alle dronningens slektninger, og under et anfall av sjalusi også henne selv (29 fvt.). Han lot også flere av sine egne sønner henrette, blant annet to sønner med Mariamne, Aleksander og Aristobulos. Fortellingen om barnemordet i Jerusalem (Matteus 2,16) er imidlertid ikke beskrevet i noen andre kilder, og regnes av de fleste forskere som ikke-historisk.

Herodes' siste leveår var preget av stadig økende grusomhet og forferdelige sykdommer. Han døde i byen Jeriko nord for Dødehavet, men ble ifølge den jødiske historieskriveren Josefus (Den jødiske krig 1.33.9) begravet på festningen Herodium. Israelske arkeologer fra Det hebraiske universitet i Jerusalem mener å ha funnet hans grav i 2007, men det hersker ennå ingen enighet om dette. Utgravningene pågår fremdeles. Etter hans død delte keiser Augustus riket mellom hans tre sønner Arkhelaos, Antipas og Filippus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg