Herodes den store

Herodes den store, sønn av Antipatros, som under de makkabeiske tronstridigheter hadde tilvendt seg makten i området som senere ble kjent som Palestina, fulgte med stort hell sin fars politikk. Etter at de romerske triumvirer hadde gitt ham tittel av konge (40 f.Kr.), erobret han 37 f.Kr. Jerusalem og ektet den makkabeiske prinsesse Mariamne. Han utryddet det tidligere makkabeiske kongehus, alle dronningens slektninger og under et anfall av sjalusi også henne selv (29 f.Kr.). Han maktet å vinne de skiftende romerske makthaveres (Antonius' og Augustus') velvilje. Herodes den stores rike omfattet etter hvert Judea, Samaria, Galilea, Idumea og Perea (Transjordania). Han grunnla også Caesarea. I Jerusalem oppførte han et mektig palass, og restaurerte tempelet, så det ble prektigere enn noensinne. I sine senere år begikk han en rekke udåder (sml. fortellingen om barnemordet i Bethlehem, Matt 2,16). Han lot flere av sine sønner henrette, bl.a. sine to sønner med Mariamne, Aleksander og Aristobulos. Etter hans død delte Augustus riket mellom hans tre sønner Arkhelaos, Antipas og Filippos. – Hans grav kan ha blitt funnet i 2007 i festningen Herodion sør for Jerusalem.