Hermann Bahr

Etter studier i filologi, filosofi og jus ved universitetene i Wien, Tsjernivtsi og Berlin oppholdt Bahr seg fra 1888 til 1890 i Paris, hvor han begynte som litteraturanmelder. Senere bodde han i Berlin, hvor han var engasjert ved teatret Freie Bühne. Fra 1891 levde han i Wien, hvor han markerte seg som litteratur- og teateranmelder og var en profilert kulturpersonlighet.

I 1891 var han med på å stifte bevegelsen Jung-Wien, en krets av unge østerrikske skribenter. Han startet tidsskriftet Die Zeit, som var et viktig publikasjonsorgan for Jung-Wien i perioden 1894–1904, og var teaterkritiker i det frisinnede Neues Wiener Tageblatt. I 1906–1907 engasjerte Max Reinhardt ham som regissør ved Deutsches Theater i Berlin, og i 1918–1919 var han dramaturg på Burgtheater i Wien.

Bahr oppnådde stor utbredelse som kulturessayist. I essaysamlingen Zur Kritik der Moderne (1890) ga han blant annet en analyse av Henrik Ibsen. I Die Überwindung des Naturalismus (1891), et av Bahrs mest betydningsfulle skrifter, orienterte han seg mot den nye litterære retningen som skulle overvinne naturalismen gjennom «eine Mystik der Nerven» (nervenes mystikk). Bahr proklamerte og så framover mot retninger som nyromantikken, impresjonismen og ekspresjonismen.

Blant Bahrs viktigste kulturhistoriske skrifter er Expressionismus (1916), Schauspielkunst (1923) og Selbstbildnis (1923). Et utvalg av Bahrs essayer, med forord av teaterhistorikeren Heinz Kindermann, vesentlig om teater, ble utgitt til hans hundreårsdag (Essays, 1962).

Bahr hadde en stor skjønnlitterær produksjon som primært består av dramatikk (komedier) og romaner. Disse kommer ikke opp mot hans litteraturkritiske skrifter og har i dag mest litteraturhistorisk interesse.

• Østerrikes litteratur
• Jung-Wien

• Hermann Bahr i Projekt Gutenberg-DE
• Hermann Bahr i Deutsche Biographie