Herøy, kommune i Nordland fylke, på Helgelandskysten utenfor Sandnessjøen. Herøy består av vel 1700 øyer. De største og med mest bosetting er Nord-Herøy, Sør-Herøy, Tenna, Ytre og Indre Øksningan, Seløy og Staulen, som er sammenbundet med broer. Herøy fikk sine nåværende grenser 1962, da kommunens del av Dønna ble avgitt, og Husvær, Brasøy og Prestøy m.fl. ble tillagt fra Alstahaug.

Øyene er bygd opp av omdannede kambrosiluriske bergarter (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein). På øyene i nordvest finner man kaledonske magmatiske bergarter, vesentlig granitt. De fleste øyene er lave og ligger stort sett på strandflaten. Høyeste punkt finnes på Vardøya (119 moh.), en av øyene med berggrunn av granitt.

Herøy har vært bebodd siden forhistorisk tid. Folketallet har i etterkrigstiden vært preget av tilbakegang, særlig på slutten av 1960-årene. 1994–2004 var nedgangen gjennomsnittlig 1,2 % årlig. Tilbakegangen skyldes i stor grad utflytting av ungdom. Dagens bosetning er særlig konsentrert til de store øyene sentralt i kommunen, Nord-Herøy, Sør-Herøy og Tenna med i alt ²/₃ av folkemengden (2001). Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Silvalen på Nord-Herøy.

Næringslivet er bygd opp omkring fiske og havbruk. En stor del av arbeidsplassene har direkte eller indirekte tilknytning til disse næringene. Fisket drives både i lokale farvann, på bankene og i Lofoten og Finnmark. Viktige fiskeslag som ilandføres er torsk, sei, brosme, lange og uer. Fiskeflåten består for det meste av sjarker under 40 fot, samt en del line- og garnbåter. Kommunen har flere fiskemottak samt fiskeforedlingsanlegg. Foruten fisketilvirkning finnes flere mekaniske verksteder og slipper. Herøy var en av de første kommunene som satset på havbruk, og fiskeoppdrett har etter hvert fått stor betydning, med flere anlegg på ulike steder i kommunen. Jordbruket har relativt liten betydning og baseres på storfe- og sauehold; det var 1999 34 bruk med over 5 daa jordbruksareal.

Fra Flostad på Sør-Herøy er det bilfergeforbindelse med Sandnessjøen og Austbø i Alstahaug kommune. Rv. 828 går fra Engan over Nord-Herøy til sentralskolen på Sør-Herøy. Fylkesveier går videre til Tennvalen, likeledes til Øksningan, Seløy og Staulen, som er sammenbundet med broer. Broforbindelse mellom Herøy og Dønna fra Staulen over Åkviksundet ble etablert 1999. Hurtigbåtforbindelse mellom Sandnessjøen og Vega som anløper Engan, Tennvalen, Brasøy, Husvær og Sandvær.

Herøy svarer til Herøy sogn og prestegjeld i Nord-Helgeland prosti, Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Herøy og Dønna lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Alstahaug tingrett.

På Sør-Herøy ligger Herøy bygdesamling og Herøy kirke, steinkirke fra 1100-tallet, utvidet 1880, senere restaurert. På Nord-Herøy ble Petter Dass født.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har tre oppvoksende gull årer, den midterste nedsenket, mot en blå bakgrunn; symboliserer båtmannskap.

Om navnet, se Herøy, kommune i Møre og Romsdal fylke.

• Anbefalt litteratur