Henry Sidgwick – Store norske leksikon

Faktaboks

Henry Sidgwick

Uttale: sˈidʒwik
Født: 1838
Død: 1900

Henry Sidgwick var en britisk filosof og samfunnsøkonom. Hans filosofiske hovedverk, The Methods of Ethics, ble først utgitt i 1874, men kom senere i syv nye og omskrevne utgaver. Boken er en klassiker i engelsk etikk og regnes fremdeles som et av de mest omfattende og systematiske arbeidene innen etikk.

Sidgwick tilbragte mesteparten av sitt liv ved Universitetet i Cambridge, først som student og senere som professor ved Trinity College. I 1869 sa han opp sin stilling fordi han ikke lenger kunne godta læresetningene til den anglikanske kirke. Med dette bidro han til at universitetet fjernet sitt krav om aksept av disse læresetningene, og Sidgwick gjenopptok sin stilling i 1881.

Sidgwick var politisk liberal og var aktiv i arbeidet med å åpne opp for kvinner i utdanningssystemet. Sidgwick ble i 1876 gift med Elanor Mildred Balfour, søster av senere statsminister Arthur James Balfour.

Han var, sammen med sin kone, også kjent for sin interesse for parapsykologi og var med på å stifte Society for Psychical Research.

Filosofi

Sidgwick var sterkt inspirert av John Stuart Mill (1806–1873) og utilitarismen, men også av de britiske moralistene, som var opptatt av forholdet mellom moral og egeninteresse og spørsmålet om hvorfor vi bør handle moralsk.

I The Methods of Ethics gir Sidgwick en kritisk oversikt over ulike moralfilosofiske teorier og begrunnelsesmønstre og sammenligner tre metoder for å bestemme hvordan man bør handle.

En av disse metodene er intuisjonismen, som Sidgwick betegner som uttrykk for «common sense» og en intuitiv måte å skille mellom riktig og galt. Sidgwick avviser at denne metoden er uforenelig med en hedonistisk utilitarisme (eller det han kaller«universell hedonisme»).

Når våre intuitive refleksjoner om riktig og gal handling gjennomgås grundig og forsøkes å systematiseres, så mener Sidgwick at de er konsistente med og støtter opp under en utilitaristisk moralteori. Mange har derfor sett på Sidgwick som en talsmann for utilitarismen, noe som også gjenspeiles i hans politiske og økonomiske arbeider. Denne fremstillingen av Sidgwick overser likevel at han ikke så seg i stand til å forene utilitarismen med etisk egoisme, som er den tredje etiske metoden, eller å avvise denne egoismen.

Fordi han ikke evner å avvise denne metoden på et godt nok grunnlag, ser han seg nødt til å anse dem som like fornuftige. Denne konklusjonen er blitt kjent som «dualismen ved den praktiske fornuft».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Sidgwick, Henry, 1981 (1907). The Methods of Ethics.
Phillips, David, 2011. Sidgwickian Ethics.
Schneewind, J. B., 1977. Sidgwick's Ethics and Victorian Moral Philosophy.
Schultz, Bart, 2004. Henry Sidgwick, Eye of the Universe.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Filosofer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt