Hellstenius' komposisjonsvirksomhet har et bredt nedslagsfelt; kammermusikk, orkesterverker, opera, elektroakustisk musikk og musikk for teater, film og ballett. Hans verker fremføres i inn- og utland, ved Festspillene i Bergen, Nordiske Musikkdager og på festivaler som Ultimafestivalen, Music Factory og Risør Kammermusikkfestival, Bourges Festival for elektroakustisk musikk og Rostrum i Paris. Hans musikk spilles av solister, kammermusikkgrupper og symfoniorkestre i alle nordiske land. Han har også fått verker fremført i blant annet Polen, Frankrike, Tyskland, og Australia.
Hellstenius blir ofte forbundet med den såkalte «Pling-Plong-generasjonen». Navnet oppsto da åtte unge komponister utga CD-en Absolute Pling-Plong i 1994. Klengenavnet signaliserer frihet fra estetiske tradisjoner og ideologier, samtidig som de unge komponistene håpet på å nå et nytt publikum. Hellstenius' bidrag på platen er verket Stirrings Still.
Hellstenius har skrevet mange verker for scenen, både opera og musikk for dans og teater, blant annet musikk til teaterstykker av dramatikerne Jon Fosse, Cecilie Løveid og Liv Heløe, og har hatt et nært samarbeid med koreografen Ingun Bjørnsgaard i flere danseprosjekter som har vakt internasjonal oppsikt.
Henrik Hellstenius er en av få norske komponister i sin generasjon som har arbeidet mye med operasjangeren. Hans første opera, Sera, betegner Hellstenius selv som en moderne opera buffa. Hans bror, Axel Hellstenius, har skrevet librettoen. Operaen ble uroppført ved Ultimafestivalen i 1999 og gjenoppført ved Polens nasjonalopera, Opera Narodowa i Warszawa. Hans neste opera, Ophelias: Death by Water Singing, som ble ferdig i 2005, tar utgangspunkt i Shakespeares Hamlet med libretto av Cecilie Løveid. Denne operaen ble, som Sera, også satt opp i Warszawa i tillegg til en egen produksjon ved operaen i Osnabrück i Tyskland på festivalen Spieltriebe i 2009.
Ved Ultimafestivalen i 2015 ble tredje prosjekt under fanen Ørets teater, med undertittelen «Om naturen», uroppført. I dette verket benytter Hellstenius igjen en komposisjonsholdning som må sies å være særegen for ham. Her skaper han et nytt formkonsept som må krediteres komponisten selv; ved siden av egen musikk siterer han andre komponister i originalversjon eller i bearbeidet form og lar musikere fra andre sjangere bidra i verket. I «Om naturen» gjelder dette blant andre komponistene Franz Schubert og Salvatore Sciarrino og improvisasjonsensemblet Dans les arbres. Slik fremstår hans iscenesatte konserter som en egen komposisjonsform skapt av ham selv.
I 2014–15 var han sesongens komponistprofil i Oslo-Filharmonien og skrev flere verk for orkestret, blant annet Loven i forbindelse med 200-årsjubileet for den norske grunnloven.
Henrik Hellstenius' musikk er rik på nyanser. Hans forkjærlighet for klangen er fremtredende, men overskygges ikke av tidvis store kontraster mellom stillstand med statiske klangflater - ofte knapt hørbare, lekne små bevegelser - og frodig, uttrykkssterke utbrudd. Hans lange erfaring med scenemusikk, med den dramaturgien som der kreves, smitter over på instrumentalmusikken. Musikken blir et samspill mellom ulike elementer som både kontrasterer og smelter sammen i et spennende rollespill.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.