Henrik er eit mannsnamn som er nedertysk form av Heinrich som går tilbake til gammalhøgtysk Haimi-rich. Forleddet tyder ‘heim’ og etterleddet ‘mektig; herskar’. Forleddet Hein- i Hein-rich kan også gå tilbake til gammalhøgtysk Hagen- med tydinga ‘inngjerding; hamnehage’.
Henrik
Personar med namnet Henrik
Kulturell bruk
- «Henrik og Pernille» (1724) av Ludvig Holberg.
Kjende personar med namnet Henrik
Eit utval personar med namnet Henrik, og som er omtalt i Store norske leksikon:
- Henrik 4. (tysk konge og tysk-romersk keiser) (1050–1106)
- Henrik 5. (av England) (1387–1422)
- Henrik Sjøfareren (1394–1460)
- Henrik 7. (1457–1509)
- Henrik 8. (1491–1547)
- Henrik Steffens (1773–1845)
- Niels Henrik Abel (1802–1829)
- Henrik Wergeland (1808–1845)
- Henrik Ibsen (1828–1906)
- Henrik Sørensen (1882–1962)
- Henrik Asheim (1983)
- Henrik Ingebrigtsen (1991)
Namnestatistikk
Utvikling i bruk av namnet
Hovudtyngda av dei tyske – og nedertyske – mannsnamna hadde toppfasen sin i perioden 1860–1874. Nokre av dei fekk ein ny toppfase rundt år 2000. I tillegg til Henrik gjeld dette til dømes Albert, Anton, Didrik, Fredrik, Hermann, Jørgen, Konrad, Ludvig, Otto, Sivert og Wilhelm.
Geografisk variasjon på 1800-talet
Les meir i Store norske leksikon
- mannsnamn
- førenamn, mellomnamn, etternamn
- personnamn
- Om namneartiklane på snl.no
UiT Norges arktiske universitet
er ein av institusjonene som står bak Store norske leksikon.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.