(etter den franske kongen Henrik 2), stilhistorisk betegnelse på høyrenessansen i Frankrike, ca. 1550–1600. Stilen kjennetegnes av elegant proporsjonering og et forfinet lineært linjeløp, skapt med kjennskap til antikken. Stilen avløste den mer gotisk pregede ungrenessanse under Frans 1.
Karakteristisk er det intime samarbeid mellom arkitekter og skulptører. Tidens to ledende arkitekter, Pierre Lescot og Philibert Delorme, arbeidet sammen med de to fremste billedhuggerne, Jean Goujon og Pierre Bontemps.
Jacques Ducerceau var tidens fremste ornamentstikker og fikk stor betydning for arkitektur og kunsthåndverk. Innen møbelkunsten skaptes den franske skaptype meuble à deux corpssom kjennetegnes ved todeling, flat relieffutsmykning og rikt innlegningsarbeid. Bokbinderkunsten utviklet seg sterkt i denne perioden, og i Oiron og St. Porchaire blomstret fajansen.