Helmholtz-resonator
Helmholtz-resonator

Helmholtz-resonator er en beholder med en åpning, det hele formet slik at det oppstår resonans når beholderen treffes av en tone med en bestemt frekvens (tonehøyde). Resonansfrekvensen er bestemt av volumet på beholderen og utformingen av åpningen.

En tomflaske virker som en helmholtzresonator. Når man blåser over åpningen dannes et bredspektret signal, men bare den delen av signalet som «stemmer» med resonansfrekvensen, blir forsterket og man får en rentone. Resonansfrekvensen kan justeres ved å endre volumet i flasken. Frekvensen øker, tonen blir høyere, når volumet reduseres.

Resonatoren er oppkalt etter Hermann Helmholtz (1821–1894). Helmholtz fikk laget en hel serie resonatorer som var utformet som dråpeformete beholdere av glass med en stor åpning i den butte enden og et ganske lite hull i den spisse enden. Hver beholder var avstemt til en bestemt frekvens. Helmholtz benyttet disse resonatorene til analysere frekvensinnholdet i lydsignaler. Han plasserte den spisse enden mot øregangen og lyttet etter resonans. Dersom det oppsto resonans, måtte resonatorfrekvensen finnes i lydsignalet. Nå gjøres slik frekvensanalyse ved hjelp av digital signalbehandling, og resonatoranalysatoren til Helmholtz har bare historisk interesse.

En helmholtzresonator fungerer også som en absorbent. Ved hjelp av resonatorer med ulik frekvens kan man altså finjustere de akustiske forholdene i et rom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg