På 1100-tallet f.Kr. forsvant den mykenske kulturen i Hellas. I de følgende århundrer oppstod den styreform som skulle bli fremherskende i hele oldtiden, nemlig bystaten (gresk: polis). Bystaten bestod av et sentrum med en større eller mindre samlet bebyggelse og et omland med dyrket mark og utmark/allmenning. En vanlig polis var ikke særlig stor, kanskje noen hundre kvadratkilometer.
Bystatene oppstod i Lilleasia omkring år 800. Derfra spredte systemet seg raskt til de sørlige og østlige deler av Hellas, og til oversjøiske områder da koloniseringen tok til omkring 750. I de nordlige og vestlige deler av Hellas var det ingen bystater. Enhver koloni hadde sin moderby og kunne i sin tur selv bli moderby, men koloniene var politisk selvstendige.
De fleste bystatene fikk sitt preg i perioden som går under navnet arkaisk tid, fra ca. 800 til rundt år 500. Etter at den demokratiske forfatningen var innført i Athen etter 508, og etter at grekerne hadde slått tilbake de persiske invasjonsforsøk 490 og 480–479, innledes den klassiske tid, der Athen ble den ledende stat i Hellas. Etter flere kriger og innbyrdes strid ble bystatene svekket. I 338 ble Hellas forent under Filip av Makedonia, og med hans sønn Aleksander den stores død 323 innledes den hellenistiske tid, som løper frem til ca. år 30 f.Kr., da det siste hellenistiske riket, Egypt, ble underlagt Romerriket.