Faktaboks

Heinrich Böll
Født
21. desember 1917, Köln, Tyskland
Død
16. juli 1985, Kreuzau-Langenbroich i delstaten Nordrhein-Westfalen, Vest-Tyskland (nå Tyskland)

Heinrich Böll. Fotografi fra 1974.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Heinrich Böll var en tysk forfatter. Han var en av de mest betydningsfulle og mest leste tyskspråklige forfatterne etter andre verdenskrig, oversatt til en rekke språk, blant annet til norsk. Blant hans mest kjente bøker er Die verlorene Ehre der Katharina Blum (1974, norsk oversettelse Katharina Blums tapte ære fra samme år). I 1972 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur.

Biografi

Heinrich Böll og Aleksandr Solzjenitsyn i 1974. Solzjenitsyn bodde en periode hos Böll etter at han ble utvist fra Sovjetunionen.
Heinrich Böll og Aleksandr Solzjenitsyn i 1974. Solzjenitsyn bodde en periode hos Böll etter at han ble utvist fra Sovjetunionen.

Böll vokste opp i Köln i en katolsk familie. Etter fullført videregående skole gikk han en kort tid i bokhandlerlære, men sluttet for å studere germanistikk og filologi ved Universitetet i Köln. Utdannelsen ble avbrutt da han ble innkalt til militæret i 1939. Under andre verdenskrig var han soldat blant annet i Frankrike, Polen, Sovjetunionen og Romania. Etter krigens slutt var han noen måneder i amerikansk krigsfangenskap.

Han begynte å skrive litterære tekster allerede i 1938 og tok skrivingen opp igjen etter krigens slutt. Som så mange andre forfattere i samme generasjon begynte han med kortprosa, såkalte short stories (tysk Kurzgeschichten), en viktig sjanger i tidlig tyskspråklig etterkrigslitteratur. Fra 1951 var han forfatter på heltid. Samme år ble han for første gang invitert til et møte i Gruppe 47, ei gruppe tyskspråklige forfattere som fra 1947 møttes regelmessig til diskusjon og kritikk av hverandres verker. Böll mottok den prestisjetunge prisen til Gruppe 47 i 1951 for den satiriske fortellingen Die schwarzen Schafe.

Böll var en samfunnskritisk forfatter og markerte seg ved en rekke anledninger i den tyske offentligheten. En rød tråd gjennom forfatterskapet er krigens meningsløshet. Men han markerte seg også i det offentlige ordskiftet i forbindelse med andre temaer. I 1958 skapte han debatt da hans planlagte radiotale Brief an einen jungen Katholiken, et kritisk innlegg rettet mot den katolske kirken, ble innstilt etter press fra kirkelig hold. Enda større bølger medførte det da han i 1972 da han forsøkte å bidra til en nyansert debatt om terroristgruppa Rote Armee Fraktion (Baader-Meinhof-gruppa). Artikkelen hans i tidsskriftet Der Spiegel, «Will Ulrike Meinhof Gnade oder freies Geleit?» (Ønsker Ulrike Meinhof å bli benådet eller fritt leide?), utløste kraftige reaksjoner. Böll kritiserte en rekke ganger bulevardmediene, blant annet avisa BILD, for å skape farlige situasjoner gjennom sine sensasjonslystne oppslag. I kjølvannet av romanen Katharina Blums tapte ære, som tematiserer nettopp dette, oppstod en debatt om i hvilken grad bulevardmediene manipulerer folkeopinionen, og hva dette kan føre til, noe han tar opp også i teksten Berichte zur Gesinnungslage der Nation (1975).

På 1970-tallet engasjerte Böll seg for SPD (Sozialdemokratische Partei Deutschlands), for menneskerettigheter og med støtte til dissidenter (blant annet for Aleksandr Solzjenitsyn) og – fra 1981 – i den tyske fredsbevegelsen. Han holdt flere taler på store arrangement for fredsbevegelsen og på demonstrasjoner mot Nato og deltok på flere demonstrasjoner hvor man forsøkte å forhindre amerikanske våpendepot i Tyskland.

Böll engasjerte seg i P.E.N. I 1970–1972 var han president i den vesttyske P.E.N.-foreningen, og 1971–1974 var han president for den internasjonale P.E.N.-foreningen.

Forfatterskap

Forfatterskapet består primært av prosa: fortellinger og romaner. Böll var blant de mange tyske forfatterne som etter 1945 lot seg inspirere av amerikanske short stories, og som utviklet den kortprosasjangeren som på tysk omtales som «Kurzgeschichte». En rekke av hans kortprosatekster ble tidlig kanoniserte og blant annet lest mye i skolen, for eksempel Wanderer kommst du nach Spa… (1950). Fra 1951 skrev han en rekke lange fortellinger og romaner, som gjorde ham kjent for et bredt publikum. Blant de mest leste bøkene hans er Ansichten eines Clowns (1963, norsk oversettelse Som en klovn ser det fra 1964) og Die verlorene Ehre der Katharina Blum (1974, norsk oversettelse Katharina Blums tapte ære fra samme år).

Et kjennetegn ved forfatterskapet er et gjennomgående politisk og moralsk engasjement, som blant annet springer ut av hans egne erfaringer som soldat under andre verdenskrig: skepsis mot politiske autoriteter og etablerte makthierarkier, forståelse for de som går egne veier når de ønsker å forandre samfunnet, og et ønske om å bidra til å forhindre nye kriger og mer ødeleggelse. Kritikken hans rettet seg imidlertid også mot konsumsamfunnet og et menneskesyn som degraderer mennesker til objekter eller forbruksvarer. Böll tar dermed gjennom sitt forfatterskap både et oppgjør med krigen samtidig som han kritiserer strukturer i sin egen samtid. Sitt syn på litteraturens oppgaver og funksjon i samfunnet formulerte Böll i poetikkforelesningene Frankfurter Vorlesungen (1966).

Tidlig prosa: Fortellinger om krigen

Der Zug war pünktlich

I 1947 debuterte Böll som forfatter med fortellingene Aus der Vorzeit, Die Botschaft og Der Angriff. Tekstene ble trykket i aviser og toneangivende tidsskrift, som blant annet Der Ruf. Bokdebuten fulgte i 1949 med Der Zug war pünktlich (norsk oversettelse Toget var i rutefra 1960), en lang fortelling. Boka handler om den siste dagen i livet til den unge soldaten Andreas. Han har vært hjemme i Tyskland på perm og skal tilbake til Østfronten. Underveis på reisen har han en sterk fornemmelse over at dette var hans siste besøk hjemme, og at han denne gangen kommer til å dø. Han tilbringer sin siste natt i et bordell i Lemberg (Lviv) sammen med to andre soldater. En prostituert kvinne lover å hjelpe dem til å slippe unna å reise tilbake til fronten, og organiserer en bil som skal bringe dem i skjul et sted i Karpatene. Handlingen ender med at bilen som Andreas sitter i, sprenges i lufta av en granat.

Wanderer, kommst du nach Spa…

1950 ga Böll ut en samling med 25 fortellinger, deriblant den kjente Wanderer, kommst du nach Spa… som også er tittelen på utgivelsen. I teksten som har gitt samlingen sin tittel, møter leseren en hardt såret soldat som blir båret inn i et lasarett, som viser seg å være hans tidligere skole. I klasserommet, som nå er sykehussal, ser han fortsatt sin egen håndskrift på tavla: «Wanderer, kommst du nach Spa…». Dette er en del av et sitat av Friedrich Schiller: «Wanderer, kommst du nach Sparta, verkündige dorten, du habest/Uns hier liegen gesehn, wie das Gesetz es befahl.» («Vandringsmann, kommer du til Sparta, forkynn der at du så oss ligge her, slik som det ble oss befalt»). Schiller-sitatet, det siste han skrev før han ble sendt til fronten som kanonføde, blir et eksempel på hvordan unge gutter ble indoktrinert til å utføre sin angivelige plikt som soldater og dø for fedrelandet. Jeg-fortelleren, som forstår at han kommer til å dø, erkjenner det meningsløse i denne ideologien. Også i Bölls romandebut, Wo warst du, Adam? (1950, norsk oversettelse Hvor var du Adam? fra 1956), tematiseres krigens meningsløshet, eksemplifisert gjennom en skildring av den tyske tilbaketrekningen fra Østfronten i 1944.

Samfunnskritiske romaner

Katharina Blums tapte ære

Heinrich Böll. Katharina Blums tapte ære. Gyldendal.

Katharina Blums tapte ære

Und sagte kein einziges Wort, Haus ohne Hüter og Das Brot der frühen Jahre

I 1953 kom Und sagte kein einziges Wort. Romanen, som består av to indre monologer som er flettet i hverandre, forteller historien til ekteparet Fred og Käte Bogner. Ekteparet har flyttet fra hverandre fordi Käte ikke lenger makter å leve sammen med en mann som drikker og er aggressiv. Mot slutten av romanen antydes det at de finner tilbake til hverandre igjen. Parets samlivsproblemer settes opp mot en kritisk skildring av det tyske samfunnet på tidlig 1950-tall. Romanen, som kan leses både som en ekteskapsroman og som en sosialkritisk roman, ble en av Bölls store salgssuksesser.

I Haus ohne Hüter (1954) skildres tidlig etterkrigstid sett med øynene til to unge gutter, Martin og Heinrich. De har mistet fedrene sine i krigen og bor alene med mødrene sine. Romanen er et kritisk oppgjør med ettervirkningene av nasjonalsosialismen og andre verdenskrig, samtidig som den viser realiteten for svært mange tyske familier hvor barna vokste opp uten noen farsfigurer. Også kvinnenenes situasjon – unge enker hvis menn døde i krigen og som nå strever med å finne sin plass i et samfunn hvor borgerlige moralkonvensjoner fortsatt er gjeldende – tematiseres.

I den lange fortellingen Das Brot der frühen Jahre (1955) skildres nøden og mangelen på moralsk kompass i tidlig etterkrigstid. Jeg-fortelleren, den unge mannen, Walter Fendrich, har fellestrekk med andre av Bölls mannlige jeg-fortellere: Han er ung, en outsider, emosjonelt preget av krigens erfaringer og sliter med å finne sin plass i samfunnet.

Generasjonsromanen Billard um halbzehn

Bokomslaget til originalutgaven (1959)
Bokomslaget til originalutgaven (1959)

Med romanen Billard um halbzehn (1959) vender Böll nok en gang tilbake til krigens meningsløse ødeleggelser og hvordan disse fortsatt, flere år etter at krigen er slutt, hjemsøker menneskene. I sentrum står erindringer og tilbakeblikk knyttet til en arkitektfamilie som strekker seg tre generasjoner bakover i tid. Den ytre handlingen i romanen utspiller seg i løpet av en septemberdag i 1958; familiens overhode, Heinrich Fähmel, fyller 80 år. Heinrich var i 1907 ansvarlig for å bygge et kloster, som sønnen, som var soldat under andre verdenskrig, var med på å ødelegge fordi han fulgte ordre. Heinrich Fähmels sønnesønn, arkitekt i tredje generasjon, skal i 1958 bidra til å bygge det opp igjen. I forbindelse med dette arbeidet oppdager han de markeringene faren i sin tid gjorde da han plasserte sprengladningen. Gjennom denne komplekst komponerte romanen kombinerer Böll et oppgjør med krigens ødeleggelser og meningsløshet med et kritisk blikk på sitt eget samfunn, hvor oppgjøret med nasjonalsosialismen ikke gjennomføres konsekvent.

De som står utenfor

Hovedpersonene i Bölls bøker er ofte outsidere, ensomme mennesker langt nede på samfunnets rangstige. De forsøker å vinne fotfeste, å realisere de ønskene de har for sitt liv, beholde eller gjenvinne sin verdighet som mennesker, men dette viser seg ikke å være mulig i et materialistisk samfunn hvor enkeltmenneskets verdi i liten grad teller. Flere av hans protagonister er såkalt svarte får (jamfør fortellingen Die schwarzen Schafe fra 1951), som faller gjennom risten i et samfunn hvor kun status og konsum teller. Noen av Bölls protagonister går i rette med samfunnets normer og hierarkier og kjemper en ensom kamp som de er dømt til å tape. De kan tolkes som antihelter og har noen av pícaroens trekk, men uten det humoristiske tilsnittet som de tradisjonelle pikareskromanene har.

Ansichten eines Clowns

I Ansichten eines Clowns (1963, norsk oversettelse Som en klovn ser det fra 1964) tar hovedpersonen og jeg-fortelleren, Hans Schnier, som livnærer seg som komiker. Schnier har bevisst valgt bort de framtidsplanene som hans velstående foreldre (som har byttet ut troen på Adolf Hitler med troen på konsum og materiell status) hadde for ham. Heller ikke hans forlovende klarer å forsone seg med en framtid sammen med en mann uten ambisjoner. Schnier gjør et siste forsøk på å ta kontakt med de menneskene som har betydd noe for ham gjennom livet, blant annet foreldrene og en lærer, men erkjenner at alle henger fast i gammelt tangegods, og at ingen forstår hans opprør. Romanen ender med at Schnier sitter på gata og spiller med hatten ved siden av seg; menneskene som går forbi ser på ham som en merkelig klovn, en tigger, en stakkarslig figur helt nederst i samfunnet.

Ende einer Dienstfahrt

Ogsåi den lange fortellingen (nesten 200 sider) Ende einer Dienstfahrt (1966, norsk oversettelse Slutten på en tjenestereise fra 1970) viser en kamp mot samfunnet og samfunnets institusjoner. Far og sønn Gruhl, begge møbelsnekkere, klarer så vidt å holde seg økonomisk gående. Da sønnen blir innkalt til militærtjeneste, går ikke lenger det lille verkstedet deres økonomisk rundt. Når far og sønn ser at oppgavene sønnen må utføre i militæret, nemlig å kjøre et tjenestefartøy på måfå rundt i Vest-Tyskland for at kilometerstanden skal komme opp til en bestemt grense, bestemmer de seg for å gjennomføre en happening: De setter fyr på tjenestefartøyet og synger høyt mens det brenner. De blir stilt for retten, og handlingen utspiller seg i løpet av de par dagene rettssaken varer. Slik får leseren innblikk både i deres motiver og i hvordan samfunnet, som fortsatt er preget av et ufullstendig oppgjør med nasjonalsosialismen, ikke har noe rom for de som faller utenfor. Fortellingen ender imidlertid godt: Far og sønn slipper unna med seks uker i fengsel, og flere av vitnene uttrykker støtte til deres utradisjonelle protest.

Gruppenbild mit Dame

Gruppenbild mit Dame (1971, norsk oversettelse Gruppebilde med dame fra 1972) er ikke bare Bölls mest omfangsrike, men også en av Bölls mest betydningsfulle romaner og spilte en avgjørende rolle i Nobelkomiteens vurdering da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur. Handlingen utspiller seg delvis under nasjonalsosialismen, delvis i tidlig etterkrigstid. En forteller, omtalt som Verf. (en forkortelse for det tyske ordet Verfasser, forfatter), forsøker å rekonstruere, blant annet ved hjelp av ulike dokumenter, livet til kvinnen Leni og kjærlighetshistorien som utspant seg mellom henne og Boris, en sovjetisk krigsfange i Tyskland, og som resulterte i deres felles sønn Lev. Leni, en outsider som verken lar seg infisere av nasjonalsosialismen eller innordner seg under småborgerlige konvensjoner i tidlig etterkrigstid, ser mennesket uten å kategorisere det ut fra de aktuelle ideologiske strømningene og står for en uselvisk og ren kjærlighet.

Die verlorene Ehre der Katharina Blum

Under det årlige karnevalet i Köln møter Katharina Blum en mann. Da han forlater leiligheten hennes neste morgen, venter politiet utenfor. Mannen er mistenkt for å tilhøre en terrororganisasjon. Katharina Blum befinner seg plutselig midt i politiets og pressens søkelys. Pressen endevender livet hennes på jakt etter bevis for at hun også tilhører et radikalt miljø. Historien ender med at Katharina Blum, som blir presset opp i et hjørne, skyter en pågående journalist. Gjennom denne boka retter Böll krass kritikk mot 1970-tallets tilspissede politiske klima i Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) og mot bulevardpressens sensasjonslyst.

Kritikk mot samfunnsinstitusjoner

Die verlorene Ehre der Katharina Blum retter et kritisk søkelys ikke bare mot bulevardpressen, men også mot politiet. Det samme gjør romanen Fürsorgliche Belagerung (1979, norsk oversettelse Omsorgsfull beleiring fra 1980) som reflekterer over grenseoppgangen mellom en nødvendig sikkerhets- og overvåkingstjeneste og inngripende tiltak som ikke lenger er et demokrati verdig. I den siste romanen han ferdigstilte før sin død, Frauen vor Flusslandschaft (utgitt posthumt i 1986, norsk oversettelse Kvinner i flodlandskap fra 1986) gir Böll en kritisk framstilling av politikermiljøet i Bonn, Vest-Tysklands daværende hovedstad.

Posthumt utgitte romaner og fortellinger

Etter Bölls død har en rekke upubliserte manuskripter blitt utgitt. I 1992 ble manuskriptet Der Engel schwieg, en roman som varierer et hyppig tema i Bölls forfatterskap, nemlig de problemene soldatene som vendte hjem etter andre verdenskrig ble konfrontert med. Elleve upubliserte fortellinger ble gitt ut under tittelen Der blasse Hund i 1995. Romanmanuskriptene Kreuz ohne Liebe og Am Rande der Kirche ble utgitt i 2002 og 2004. Diktsamlingen Wir kommen weit her ble utgitt i 1986, og i 2021 fulgte samlingen Ein Jahr hat keine Zeit. Gedichte.

Hørespill, essayer og dagbøker

Böll skrev også, som mange andre tyskspråklige forfattere i hans generasjon, hørespill (blant annet Die Spurlosen [1957], Klopfzeichen [1962] og Hausfriedensbruch [1969]). Han skrev også et drama: Ein Schluck Erde (1962).

Han skrev en rekke samfunnskritiske essayer. De fleste ble først trykket i aviser og tidsskrifter og utom senere i bokform, blant annet Erzählunge, Höfspiele, Aufsätze (1961), Hierzulande. Aufsätze zur Zeit (1963), Aufsätze, Kritiken, Reden (1967), Neue politische und literarische Schriften (1973) og In eigener und anderer Sache. Schriften und Reden 1952–1985(1985).

Böll tilbrakte lange perioder i Irland, noe som satte spor i forfatterskapet. I 1966 kom hans Irisches Tagebuch ut, i 2017, posthumt, kom Man möchte manchmal wimmern wie ein Kind. Die Kriegstagebücher 1943–1945.

Utmerkelser

Heinrich Böll fikk en rekke utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

Betydning

Heinrich Böll er en av de store tyskspråklige prosaforfatterne i det 20. århundret. Selv om han var omstridt på grunn av sitt politiske engasjement, var han en forfatter som nådde bredt ut allerede i sin samtid. Han fikk også stor internasjonal anerkjennelse. I tillegg til Nobelprisen i litteratur mottok han æresbevisninger fra flere land i forbindelse med oversettelse av hans verk. En rekke av bøkene har blitt filmatisert, blant annet Das Brot der früheren Jahre (1961), Ende einer Dienstfahrt i 1971, Ansichten eines Clownsog Die verlorene Ehre der Katharina Blum (begge i 1975, Katharina Blum i regi av Volker Schlöndorff og med Margarethe von Trotta i hovedrollen), og Gruppenbild mit Dame (1976 med Romy Schneider i hovedrollen). Mange av tekstene har også blitt adaptert for teater.

Det eksisterer en rekke utgaver av forfatterskapet, I 1977, da Böll fylte 60 år, kom en første verkutgave i ti bind. Mellom 2002 og 2010 ble den såkalte Köln-utgaven publisert, alt i alt 27 bind.

I 1984 opprettet byen Köln en Böll-samling som inneholder forfatterens arkiv; dette spiller fortsatt en sentral rolle i den omfattende forskningen som foregår på forfatterskapet. I 1997 ble en Heinrich-Böll-stiftelse grunnlagt.

Heinrich-Böll-prisen for litteratur ble stiftet i 1985 av byen Köln og deles ut annet hvert år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg