Heinkel He 111

Den første prototypen til He 111 fløy første gang 17. november 1934. De første ti serieproduserte flyene, med betegnelsen He 111A, ble avvist av Luftwaffe, og alle ble eksportert til Kina hvor de ble brukt i kampen mot japanske invasjonsstyrker under den andre kinesisk-japanske krig. En sivil transportvariant med kapasitet for ti passasjerer ble levert Lufthansa fra 1936.

Den første militære varianten som ble levert Luftwaffe var He 111B, de første ble levert fra slutten av 1936. Et antall He 111B deltok i den spanske borgerkrigen, og fløy sine første tokt 9. mars 1937 mot flyplasser i Spania. Flere varianter ble produsert, og prototypen til He 111P, som var den første med den karakteristiske glassnesen, fløy første gang i januar 1938 og ble levert til Luftwaffe fra våren 1939. Denne ble raskt fulgt av varianten He 111H, som var den mest produserte.

He 111 var mye i bruk under spesielt den første delen av andre verdenskrig, og ble brukt blant annet under kampene om Norge og slaget om Storbritannia i 1940. I alt ble omkring 7695 He 111 av alle varianter produsert.

Varianten He 111H-6 var utstyrt med to Junkers Jumo 211F V-motorer, hver med en ytelse på 1300 hestekrefter. Flyet var utrustet med én 20-millimeter maskinkanon og syv 7,92-millimeter mitraljøser, og kunne bære en bombelast på 2800 kilogram.

• Vingespenn: 22,50 meter
• Lengde: 16,38 meter
• Maksimal startvekt: 14 000 kilogram
• Toppfart: 420 kilometer i timen ved 16 404 fot (5000 meter)

• andre verdenskrig
• luftmakt
• bombefly