fransk komponist, den viktigste førerskikkelse i den romantiske bevegelsen i fransk musikk og skaper av programmusikken.
Han hadde bl.a. Cherubini som lærer, men viste tidlig en selvstendighet som stod til hans romantiske og rastløse legning. Han tilførte symfonien et litterært program og en ny klangverden skapt gjennom original instrumenteringskunst. Symphonie fantastique (1830) med sin marerittaktige handling, bundet sammen av en idée fixe (ledemotiv), ble et gjennombrudd. Fremførelsen 1837 av den mektige Grande messe des morts, et stort anlagt rekviem, gjorde inntrykk på samtiden.
Operaen Benvenuto Cellini (1838), basert på memoarene til billedhuggeren fra Firenze, ble ingen suksess. Men Berlioz gjenvant publikums gunst med «drama-symfonien» Roméo et Juliette (1839), ett av hans vakreste verker, og bestillingsverket Symphonie funèbre et triomphale (1840) for militærorkester.
Et nytt tilbakeslag kom da publikum vendte tommelen ned for La damnation de Faust (1846); ettertiden har imidlertid visst å verdsette verket. Han arbeidet i flere år på sitt største verk for scenen, operaen Les Troyens med egen libretto etter Aeneiden av Vergil, som i sin endelige versjon ble et storslagent epos i to deler.
Berlioz var også en betydelig sangkomponist, særlig populær er syklusen Les nuits d'été (1841) til tekster av Gautier.
Hos Berlioz blir klassisismens abstrakte skjønnhet avløst av flammende klangfarger, slående motsetninger og voldsom lidenskap. Han kunne forlange et kjempeorkester for å virkeliggjøre sine ideer – i Grande messe des morts bl.a. 16 tromboner, 16 trompeter, 12 valthorn og 8 pauker! – men instrumenterte på en måte som har vist veien for andre; berømt er hans lærebok Grand traité d'instrumentation et d'orchestration modernes (1844). Hans nyvinninger innen programmusikken øvde stor innflytelse på bl.a. Liszt, R. Strauss og Sibelius. Utgav 2 bind memoarer (1870).
Hovedverker
| Tittel | Sjanger | Opusnr. | År |
| Les Francs-Juges | ouverture | 1826 | |
| Symphonie fantastique | symfoni | 14 | 1830 |
| La Mort d'Ophélie | korverk | 1830 | |
| La Captive | sang | 1830 | |
| Kong Lear | ouverture | 4 | 1831 |
| Harold en Italie (med bratsj solo) | symfoni | 16 | 1834 |
| Benvenuto Cellini | opera | 23 | 1834–38 |
| Grande messe des morts | rekviem | 5 | 1837 |
| Roméo et Juliette | symfoni | 17 | 1839 |
| Symphonie funèbre et triomphale (for militærorkester) | symfoni | 15 | 1840 |
| Les Nuits d'Été | 6 sanger | 1841 | |
| La Mort de Cléopâtre | sang | ||
| Romersk karneval (over temaer fra Benvenuto Cellini) | ouverture | 9 | 1844 |
| La Damnation de Faust | kantate | 24 | 1846 |
| Te Deum | 1849 | ||
| L'Enfance du Christ | oratorium | 25 | 1854 |
| Korsaren | ouverture | 21 | 1855 |
| Les Troyens | opera | 1856–59 | |
| Beatrice et Bénédict | opera | 1860–62 |