Hebron-massakren 1929

Hebron-massakren 1929 var et terroranslag mot jøder i Hebron i det daværende britiske mandatområdet Palestina, 24. august 1929, da 67 personer ble drept og 58 såret.

Angrepene på de sivile jødene kom etter en periode med voksende motsetninger mellom arabere og jøder i Palestina, og fulgte rykter om at jøder hadde planlagt å angripe den hellige al-Aqsa-moskeen i Jerusalem. I Hebron hadde det i lang tid vært en mindre gruppe sefardiske jøder, som levde integrert i det hovedsakelig arabiske samfunnet. I andre halvdel av 1800-tallet slo en gruppe ashkenazi-jøder seg ned i byen og startet en jeshiva (religiøs skole), noe som skapte usikkerhet og motsetninger – både mellom dem og den arabiske befolkningen og mellom de to jødiske gruppene. I alt bodde det i 1929 cirka 700 jøder i Hebron.

Arabisk mobb angrep jøder i deres hjem fra morgenen lørdag morgen – på sabbaten – 24. august, og drepte 67. Blant dem som lykkes å gjemme og beskytte ofrene var både jøder og arabere. Politistasjonen Beit Romano, hvor flere søkte tilflukt, ble beleiret og angrepet av mobben i tre dager. Etter massakren ble Hebrons gjenlevende jødiske innbyggere forflyttet til sikkerhet i Jerusalem. En ny massakre fant sted i Hebron i 1994, da en jødisk ekstremist angrep og drepte palestinere samlet til bønn.