Folkemengden viste under hele 1900-tallet en solid økning både på grunn av innvandring og en høy naturlig tilvekst (1900: 155 000 innb., 1950: 500 000 innb., 1980: 965 000 innb., 1990: 1 112 900 innb., 2007: 1 283 400 innb.). Frem til 1970 stod Oahu for nesten hele økningen alene, siden har den økt også på flere av de andre øyene. I perioden 1970–92 ble befolkningen på Hawaii, Maui og Kauai fordoblet.
I 2000 fordelte bosetningen seg slik på de største øyene: 72 % på Oahu, 12 % på Hawaii, 11 % på Maui og 5 % på Kauai. Kahoolawe og de nordvestlige øyene er ubefolket (unntatt forskningspersonell). Hele 89 % av innbyggerne bor i byer og tettsteder, men de to eneste egentlige byene er hovedstaden Honolulu på Oahu (375 500 innb. 2007) og Hilo (40 800 innb. 2003) på øya Hawaii.
Hvite (haoles) og japansk-ættede utgjør hver ca. 24 % av befolkningen, som for øvrig er svært variert og blandet i etnisk henseende, med asiater (42 %) og innfødte og andre stillehavsboere (9 %), som de største gruppene. Etnisk opprinnelse betyr lite i den sosiale omgangsformen.
Urbefolkningen (Hawaiians) er etterkommere etter østpolynesiske folk som innvandret fra omkring 300 e.Kr. Det er beregnet at befolkningen i 1778, da James Cook kom til øyene, talte mellom 250 000 og 300 000. Hovednæringer var jordbruk, med taro som viktigste matvekst, og fiske, til dels fra oppdrettsanlegg. Europeernes ankomst innebar store endringer i næringsstruktur og eiendomsforhold, og flertallet av innbyggerne sank ned i fattigdom.
Befolkningen hadde ingen immunitet mot de nye sykdommene, bl.a. kolera, meslinger, pest og spedalskhet, som europeerne førte med seg, og epidemier reduserte folketallet sterkt utover på 1800-tallet. I 1876 var det nede på 53 900. I dag er det ca. 200 000 som regnes som Hawaiian, men de aller fleste av disse er av blandet herkomst. Urbefolkningens språk, som er austronesisk og nært beslektet med marquesisk, tongansk og maori, beherskes nå av svært få. Likevel står de hawaiiske kulturelle tradisjonene sterkt. Flere suverenitetsbevegelser er dannet for å søke å rette opp en del av den uretten som de føderale myndighetene har gjort seg skyldig i opp gjennom historien. Sentralt i kravene står rettighetene til land. Meningsmålinger antyder at 75 % av befolkningen støtter en «nasjon-innenfor-nasjonen»-modell etter mønster fra hva USAs indianske befolkning har oppnådd.