Hawai'i, USAs 50. delstat, forkortet Ha. eller HI, ofte kalt «The Aloha State». Omfatter øygruppen Hawaiian Islands i nordlige Stillehavet, rett sør for den nordlige (Krepsens) vendekrets, ca. 4000 km sørvest for California. Består av 8 øyer som strekker seg 650 km i retning sørøst–nordvest, i tillegg kommer 9 små øyer og atoller som strekker seg ytterligere 2000 km mot nordvest; i alt 16 636 km2 med 1 283 400 innb. (2007). Hovedstad: Honolulu.
Hawaii er den nordligste ytterkant i Polynesia. Største øy er Hawaii, som til sammen utgjør 63 % av delstatens areal (til vanlig kalt Big Island, 10 458 km2). Øvrige hovedøyer er Maui (1888 km2), Oahu (1574 km2), Kauai (1433 km2), Molokai (676 km2), Lanai (361 km2), Niihau (189 km2) og Kahoolawe (117 km2). De nordvestlige øyene omfatter i alt kun 8 km2. Også Midway Islands (5 km2) tilhører Hawaiian Islands, men er politisk ikke en del av delstaten.
Natur
Alle øyene er av vulkansk opprinnelse. Den lange rekken av øyer er dannet ved at et, trolig stasjonært, magmakammer gjennom 30 mill. år har presset opp vulkansk materiale og dannet stadig nye øyer gjennom nye brister i jordskorpen (Stillehavsplaten) etter hvert som denne har beveget seg nordvestover. Aktive eller sovende vulkaner finnes i dag kun på øyene Hawaii og Maui. Øya Hawaii er den geologisk yngste av Hawaiian Islands og er fremdeles under oppbygging. Høyeste punkt er den utslokte vulkanen Mauna Kea (4205 moh.). Mauna Loa (4169 moh.) er fortsatt aktiv. På Mauna Keas østskråning ligger verdens største aktive vulkankrater Kilauea, som har hatt et mer eller mindre sammenhengende utbrudd siden 1983. Mauna Kea og Kilauea ligger begge innenfor Hawaii Volcanoes National Park som står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv. Maui hadde sitt siste vulkanutbrudd i 1790. I havet sør for Hawaii er en ny vulkan aktiv, og den vil danne en ny øy trolig en eller annen gang i løpet av de neste 10 000 år.
Landskapet på øya Hawaii er relativt slett skrånende ned fra vulkanene. På Kauai, som er den geologisk eldste av hovedøyene, har vær og vind hatt tid til å danne et variert terreng med dypt utskårne daler.
De 10 nordvestlige øyene er nesten helt erodert ned, og de lengst i nordvest (inklusive Midway Islands) er klassiske korallatoller.
Klima
Klimaet er behagelig maritimt tropisk. Middeltemperaturen i hovedstaden Honolulu ligger i årets kaldeste måneder (desember–mars) på 22,5 °C, i de varmeste måneder (juli–oktober) på 26 °C. Øyene er mesteparten av året under innflytelse av nordøstpassaten. Nordøstskråningene (losiden) mottar derfor store nedbørmengder, ofte mer enn 7500 mm i året, og sørvestskråningene (lesiden) svært lite, ofte mindre enn 400 mm i året. Niihau, Lanai og Kahoolawe ligger i regnskyggene fra de større øyene. Mount Waialeale på Kauai er et av verdens mest nedbørrike steder, og Hilo på Hawaii er USAs mest nedbørrike by.
Næringsliv
På grunn av lange transportavstander ligger levekostnadene 20 % over USAs fastland. Gjennomsnittslønnen ligger derimot 9 % lavere. Arbeidsledigheten var i 2002 4,2 %.
Turisme er øyenes største inntektskilde. I alt besøker ca. 6,7 mill. turister Hawaii per år, de aller fleste fra det amerikanske fastlandet og dernest fra Japan. Oahu har tradisjonelt tatt imot hovedvekten av turistene, men turistindustrien er i senere år også bygd ut på Maui, Hawaii og Kauai.
For øvrig er de føderale myndighetenes forbruk viktig inntektskilde. De militære styrkene disponerer deler av arealet, bl.a. 25 % av Oahu inklusive Pearl Harbor samt hele Kahoolawe) og bidrar med ca. 3 milliarder USD årlig. I alt er det bosatt over 100 000 militært personell inklusive familiemedlemmer på øyene.
Landbruket, som er en viktige næringsveien, har i de siste tiårene vært under omlegging. De store sukkerrørplantasjer på Oahu, Kauai, Maui og Hawaii og tilsvarende store ananasplantasjer på Oahu, Lanai, Molokai og Maui ble vurdert som ulønnsomme. Disse er søkt erstattet av en lang rekke vekster og tropiske blomster, nøtter (macadamia nuts), grønnsaker, frukter (bl.a. papaya, bananer, appelsiner), kaffe og såkorn. Kjøttproduksjon drives på store kvegfarmer på Hawaii, Maui og Niihau. Oahu står for det meste av produksjonen av melk og egg.
Øyene har nesten ingen kommersielt utnyttbare mineraler. Oahu, særlig Honolulu, er det viktigste industrisenteret med hermetikkfabrikker, sukker- og oljeraffinerier, skipsverft, stålverk og sementproduksjon.
Samferdsel
Honolulus internasjonale flyplass er et viktig knutepunkt på flytrafikken mellom Amerika og Asia, Australia, New Zealand og det sørlige Stillehavet. Persontrafikken mellom de fire hovedøyene foregår utelukkende med fly. Kun Oahu har et fullt utbygd offentlig kommunikasjonsnett. Honolulu er viktigste havneby for godstransport.