kommune lengst sørøst i Nordland fylke, grenser i øst til Sverige, i sør til Nord-Trøndelag. Hattfjelldal omfatter øvre del av Vefsnas nedbørfelt. Helt i nord omfatter kommunen områdene omkring søndre del av Røssvatnet. Hattfjelldal ble egen kommune 1862, da den ble utskilt fra Vefsn herred, og fikk sine nåværende grenser 1964 da områdene omkring Røssvatnets nordre del ble overført til Hemnes.
Natur
Berggrunnen består hovedsakelig av sterkt omdannede kambrosiluriske skifere (glimmerskifer og krystallinsk kalkstein). Over disse finner man i Børgefjell langs grensen mot Grane overskjøvne granitter og gneiser fra kaledonsk tid; her ligger kommunens høyeste partier (Kvigtind 1699 moh. på grensen til Grane). Også i sør finnes høytliggende fjellområder, Store Børgefjell på grensen til Nord-Trøndelag med Jetnamsklumpen, når 1513 moh. I Børgefjell og Store Børgefjell flere mindre isbreer. I de nordøstre deler av kommunen er spredte forekomster av olivinstein. Skoggrensen går ved 600–700 moh. Helt i sør ligger Børgefjell nasjonalpark. Røssvatnet, som for det meste ligger i Hattfjelldal kommune, er etter regulering Norges nest største innsjø (210 km2).
Bosetning
Langt ut på 1700-tallet var det mest flyttsamer som holdt til i dette området. Det ble fast bosetning ved Røssvatnet rundt 1700, og i Susendalen 100 år senere. I annen halvdel av 1800-tallet flyttet det inn folk fra flere daler på Østlandet. Folketallet i Hattfjelldal var i vekst frem til omkring 1960 og holdt seg relativt stabilt rundt 1800 innbyggere frem til ca. 1980. Siden har imidlertid kommunens innbyggertall vist en nedgang på gjennomsnittlig 0,6 % årlig, til 1562 innb. i 2004. Om lag halvparten av kommunens innbyggere er bosatt i og umiddelbart omkring kommunens eneste tettsted, administrasjonssenteret Hattfjelldal (640 innb. 2007), ved Vefsna, der elven bøyer av mot vest. Ellers spredt bosetning i Susendalen, hoveddalføret sørover fra tettstedet, samt omkring Røssvatnet.
Næringsliv
Hattfjelldal er en jord- og skogbrukskommune. Jordbruket er basert på husdyrproduksjon, med klar vekt på melkeproduksjon og sauehold. Kommunen har det største unyttede jordbrukspotensialet av kommunene i Nordland. Det er beregnet at man vil kunne øke det dyrkede areal med henimot 150 % ved nydyrking. Hattfjelldal er nr. 4 av fylkets skogbrukskommuner etter avvirkning (12 500 m3 i 2002). Hattfjelldal har også fylkets største produktive skogareal. Det meste av skogen er statseid (Statskog). Det drives aktiv skogskjøtsel ved bl.a. nyplanting av barskog til erstatning for løvskogen. Skurtømmeret går til Nes Trelastbruk i Vefsn, mens massevirket i hovedsak går til sponplatefabrikken A/S Arbor i Hattfjelldal tettsted, kommunens eneste industribedrift.
Samferdsel
Hovedveiforbindelsen gjennom Hattfjelldal (Rv. 73) går fra E 6 ved Trofors i Grane kommune via Hattfjelldal tettsted over riksgrensen til Västansjö i Sverige. Fra tettstedet går Rv. 804 sørover Susendalen til Ivarrud (ca. 23 km), fylkesvei videre til Susendalskroken, kommunal vei til Harrvassdal. Fra Nerli ved Rv. 804 går «sagaveien», fylkesvei østover til grensen med videre forbindelse til Vilhelmina i Sverige. Fylkesveier fører langs begge sider av søndre del av Røssvatn.
Offentlige institusjoner
Internatskole for samiske barn i Hattfjelldal tettsted.
Hattfjelldal svarer til Hattfjelldal sogn og prestegjeld i Indre Helgeland prosti, Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Grane og Hattfjelldal lensmannsdistrikt i Helgeland politidistrikt og hører under Alstahaug tingrett.
Historikk og kultur
Ved Krutå er det funnet en leir fra vikingtiden med befestningsanlegg og over 100 graver. Hattfjelldal kirke, langkirke i tre, bygd 1868.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1986) har en deling av sølv og grønt ved tindesnitt med en enkelt tinde; symboliserer fjellet Hatten.
Navnet er egentlig gårdsnavn etter fjellet Hatten, et sammenligningsnavn etter formen på fjellet.