Harstad Tidende

Harstad Tidende-gruppen omfatter også iTromsø (tidligere Bladet Tromsø), Andøyposten, Brønnøysunds Avis, Troms Folkeblad og Framtid i Nord, samt mindre eierandeler i andre nordnorske aviser.

Schibsted ASA hadde lenge aksjemajoriteten i Harstad Tidende-gruppen. I 2008 gikk gruppen sammen med Adresseavisen Gruppen til det nye Polaris Media, og er den største avisen i datterselskapet Polaris Media Nord-Norge.

Harstads første avis ble grunnlagt i 1886 av Venstre-mannen Peter Oluf Klinge fra Trondheim, tidligere underoffiser og omreisende lærer. Senjens Tidende kalte han den, men endret navnet til Tromsø Amtstidende etter ett år, i takt med økte ambisjoner. Da hadde avisen allerede fått konkurranse fra Senjens Folkeblad, startet som mottrekk mot den radikale Klinge av mer moderate menn på Venstres høyrefløy. Folkebladet måtte gi tapt i 1893.

Klinge hadde dermed ingen konkurrent, og Amtstidende som hadde vært i evig strid med stedets mektige ble etter hvert nokså tannløs. Økonomien var også dårlig, og i 1896 solgte Klinge avisen som nå ble et Høyre-organ. I 1900 ble navnet endret til Harstad Tidende. I 1902 kjøpte Klinge avisen tilbake og redigerte den til han døde i 1904. Deretter hadde avisen et par private eiere inntil et aksjeselskap overtok i 1919. Profilen var nå rein Høyre-avis.

Konkurransen var hard, med to, tre og en tid fire aviser i Harstad, men etter noen tøffe år på 1920- og 30-tallet konsoliderte Harstad Tidende seg som ledende avis og begynte å tenke på daglig utgivelse. Krigen satte bom for planene. De første etterkrigsårene bød på skarp konkurranse fra Arbeiderparti-avisen Folkeviljen som kom tilbake med fornyet styrke etter å ha vært stanset under krigen.

• Senjens Tidende: prøvenr. 24.12.1886, første nr. 2.4.1887, første redaktør Peter Oluf Klinge. Siste nr. 8.6.1888.
• Skiftet navn til Tromsø Amtstidende 16.6.1888–6.8.1900.
• Skiftet navn til Harstad Tidende 9.8.1900.
• Fra 9.5.1945 til 28.7.1945 utkom «Fellesavisen» med «Harstad Tidende – Haalogaland – Folkeviljen» som undertittel, redigert av en komité med blant andre Johan A. Iversen.
• Iversen fungerte som Harstad Tidendes første redaktør etter krigen (fra nr. 30, 1945 til nr. 50, 1945).

I 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.

• norsk presses historie
• avis

• Harstad Tidendes nettavis