amerikansk kjemiker, forskningskjemiker ved Barrett Chem. Co., Maryland 1918–19, instruktør i kjemi ved University of Montana 1919–21. Studerte 1923–24 ved København Universitet og tok del i Niels Bohrs undersøkelser over atomstruktur, assosiert professor ved Johns Hopkins University, Baltimore, 1924–29, professor ved University of Columbia, New York, 1929–45. Her ledet han 1940–45 et forskningsprogram som ble en viktig del av Manhattan-prosjektet. Professor ved University of Chicago, Institute for Nuclear Studies, 1945–52, og professor ved University of California, San Diego, 1952–70.
Urey oppdaget 1932 den tunge hydrogenisotopen deuterium. Han har dessuten utført grunnleggende undersøkelser over hvordan den fissile uranisotop 235U kan skilles fra den ikke-fissile U238 ved hjelp av flyktig uran(VI)fluorid, UF6, over fremstillingen av tungt vann, over kjemiske problemer i forbindelse med Jordens og solsystemets opprinnelse (kosmokjemi), over metoder for bestemmelse av havtemperaturer så langt tilbake som ca. 180 millioner år (paleotemperaturer), m.m. Tildelt Nobelprisen i kjemi 1934 for oppdagelsen av deuterium.