Faktaboks

Harmodios og Aristogeiton
Uttale
harmˈodios og aristogˈeiton
Harmodios og Aristogetion, romersk marmorkopi. Det Nasjonale Arkaeologiske Museum i Napoli.
Romersk kopi av bronsestatuen som ble oppført på Agora i Athen. De ble kalt "tyrannmorderne", selv om de kun drepte tyrannens yngre bror Hipparkos. I den romerske borgerkrigstiden fikk statuen selskap av ett nytt par tyrannmordere, Brutus og Cassius. Disse hadde riktignok drept tyrannen selv, nemlig diktatoren Julius Cæsar, men ifølge deres samtidige Cicero, ikke tyranniet. Athen fikk angre på hedringen av Brutus og Cassius da Marcus Antonius og Cæsars adoptivsønn Oktavian (den senere keiser Augutus) vant over de republikanske styrkene. Statuen over de opprinnelige tyrannmorderne fikk imidlertid stå i fred og det ble laget mange romerske kopier.

Harmodios og Aristogeiton, kjent som tyrannmorderne, var et gresk kjærlighetspar som i 514 fvt. planla å myrde tyrannen Hippias og hans yngre bror Hipparkhos (Peisistratos sønner), under Panathenaia -feiringen i Athen. Forsøket deres var mislykket da de kun lyktes å drepe Hipparkhos. Harmodios ble hugd ned av Hippias' vakter på stedet, mens Aristogeiton ble tatt til fange og døde under tortur kort tid senere.

Ifølge den greske historikeren Thukydid var den skjeggløse ynglingen Harmodios og den skjeggete voksne mannen Aristogeiton elskere. Da tyrannen Hipparkhos prøvde seg på Harmodios og presset ham til å forlate Aristogeiton, avviste Harmodios ham og fortalte alt til Aristogeiton. For å ta hevn over Harmodios fornærmet Hipparkhos offentlig hans søster ved å utvise henne fra prosesjonen til Panathenaia-feiringen som «uverdig for en slik ære», noe som på den tid var en stor skam. Mordet ble dermed begått for å hevne en privat fornærmelse og ikke av patriotiske grunner.

Etter utvisningen av Hippias i 511/510 fvt. fikk Harmodios og Aristogeitons gjerning bred anerkjennelse og for ettertidens athenere stod de som befriere fra tyrannene. Deres statuer ble oppstilt på Athens agora, og deres etterkommere nøt forskjellige særrettigheter. Til tross for at historikerne Herodot og Thukydid prøvde å dementere denne forestillingen, fortsatte den å leve i den athenske folketroen, kanskje for å redusere Spartas rolle i å velte tyranniet i Athen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg