Hardanger, landskap i Hordaland rundt Hardangerfjordens indre del og dens armer (Granvinfjorden, Osafjorden, med Ulvikpollen, Eidfjorden med Simadalsfjorden og Sørfjorden). Hardanger utgjør de sørøstre deler av Hordaland, men er ikke entydig avgrenset i administrativ eller geografisk forstand. Hardanger tingrettsdistrikt omfatter kommunene Eidfjord, Ullensvang, Odda, Jondal og Kvam. Med Hardanger forstås vanligvis disse kommunene med tillegg av Ulvik og Granvin. Slik avgrenset utgjør Hardanger 6268 km2 med 23 555 innb. (2000). Hardanger og Voss prosti utgjør de samme kommunene med tillegg av Voss og Vaksdal.
Natur
Grunnfjellet ligger i dagen over det meste av Hardanger. Kambrosiluriske skifre, til dels betydelig foldet og omvandlet, dekker imidlertid grunnfjellet på store deler av Hardangervidda og stedvis langs nordsiden av Hardangerfjorden. I sør, dels også i nordvest, er skifrene dekket av eldre bergarter av grunnfjellsalder, men omdannet i kaledonsk tid, og skjøvet frem over skifrene. Fjordene og dalene innenfor skjærer seg dypt ned i berggrunnen. Innenfor fjordbotnene er det flere steder morenedemte sjøer (Sandvinvatnet i Odda, Eidfjordvatnet, Granvinvatnet). Høyest når fjellene på Hardangerjøkulen i nordøst (1863 moh. på breen) og på Sandfloegga i sørøst (1721 moh.). Vest for Sørfjorden ligger Folgefonna, en av Norges største isbreer. Langs fjordene er det mange steder lune lier med frodig vegetasjon og dyrket jord med bl.a. store frukthager.
Bosetning
Bosetningen er konsentrert til fjordsidene og de nedre deler av enkelte daler. De største tettstedene er basert på industri som nytter lokal vannkraft (Odda, Tyssedal, Ålvik) og handels-, kommunikasjons- og skolesentra (Norheimsund, Øystese, Lofthus). Hardanger er Hordalands tynnest bosatte delområde med bare 4 innb. per km2 (29 i hele fylket), og folketallet har vært synkende i flere tiår, vesentlig som følge av redusert sysselsetting i jordbruket og i den kraftkrevende industrien.
Næringsliv
Viktigste næringer er primært jern- og metallindustri basert på vannkraften, jordbruk og turisttrafikk i tillegg til lokal administrasjon og tjenesteyting. Viktigste driftsform i jordbruket er saue- og storfehold, samt fruktdyrking som også er betydelig i landsmålestokk.
Hardanger har betydelig kraftproduksjon. Største kraftanlegg finnes i Simavassdraget i Eidfjord (Sima kraftverk med i alt 1120 MW).
Samferdsel
Viktigste veiforbindelser til Østlandet er Rv. 7 over Eidfjord og den nordlige delen av Hardangervidda til Hallingdal og E 134 fra Jøsendal i Odda over Røldal og Haukelifjell til Telemark. Disse to forbindelsene fører også vestover, Rv. 7 til Trengereid der den møter E 16 til Bergen, og E 134 til Haugesund. Viktigste nord–sør-forbindelse er Rv. 13, indre stamvei på Vestlandet, som fører fra Voss over Granvin og fergesambandet Bruravik–Brimnes langs Sørfjordens østside over Odda og Røldal til Suldal i Ryfylke. Folgefonntunnelen under Folgefonna mellom Odda og Kvinnherad i Sunnhordland åpnet 2001 (Rv. 551). Hardangerbanen Voss–Granvin ble nedlagt 1985 for persontrafikk.
Navnet er opprinnelig et fjordnavn, sammensatt av folkenavnet norrønt hǫrðar eller adjektivet harðr, 'hard', andre ledd angr, 'trang fjord'.
Hardingmålet hører til de vestnorske målfører med bl.a. a-endelse i infinitiv og svake hunkjønnsord i ubestemt form entall: å bera, å kasta, ai visa. ...
Les mer