Faktaboks

Harald Hardråde

Harald Sigurdsson

Harald III

Født
1015
Død
25. september 1066, Stamford Bridge, Yorkshire, England
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Virke
Norsk konge
Familie

Foreldre: Sigurd Syr (død ca. 1018) og Åsta Gudbrandsdatter.

Gift 1043/44 med Ellisiv (russisk Jelisaveta) Jaroslavsdatter, datter av storfyrst Jaroslav (død 1054) av Kijev-Novgorod.

Halvbror av Olav 2 Haraldsson den hellige (995–1030); far til Magnus 2 Haraldsson (ca. 1049–1069) og Olav 3 Haraldsson Kyrre (ca. 1050–1093).

Harald Hardråde

Illustrasjon av Harald Hardråde fra «The Life of King Edward the Confessor» av Matthew Paris, 1200-tallet.

Harald Hardråde var norsk konge fra 1045 til 1066, de to første årene sammen med nevøen Magnus den gode.

Harald ble drept i slaget ved Stamford Bridge.

Bakgrunn

Harald Hardråde var ifølge sagatradisjonen sønn av kong Sigurd SyrRingerike og Åsta Gudbrandsdatter, som også var Olav den helliges mor. Som 15-åring skal Harald ha kjempet med halvbroren Olav i slaget på Stiklestad. Etter slaget skal han ha flyktet til Gardarike og videre til Miklagard, hvor han trådte i den bysantinske keisers tjeneste i 1034.

I flere år skal Harald ha kjempet for keiserenSicilia og i Bulgaria, og til slutt tjenestegjort i keiserens livgarde. Da han vendte hjem til Norge, hadde han ifølge sagaene samlet seg store rikdommer. På tilbakereisen gjennom Gardarike giftet han seg med storfyrst Jaroslavs datter Ellisiv.

Veien til enekonge og kampen om Danmark

Slaget ved Stamford Bridge

Harald Hardråde (i midten, kledd i rødt, med løftet øks) i slaget ved Stamford Bridge. Fra «The Life of King Edward the Confessor» av Matthew Paris, 1200-tallet.

Harald Hardråde kom tilbake til Norge i 1045 og ble anerkjent som nevøen Magnus den godes medregent, mot å dele sine sølv- og gullskatter med ham. Da Magnus døde i 1047, ble Harald enekonge.

I en årrekke kjempet han mot Svend Estridssøn om herredømmet over Danmark. Ifølge den danske Roskildekrøniken hadde Magnus i 1038 inngått en avtale med Svends forgjenger, Hardeknut, om at den som levde lengst av dem skulle arve den først avdødes rike. Hardeknut døde i 1042, og både Magnus og farbroren Harald Hardråde kjempet de følgende årene for å få herredømme i Danmark. I disse kampene herjet og brente Harald blant annet vikingtidsbyen og handelsplassen Hedeby lengst sør i danekongens rike. Men Harald anerkjente til slutt Svend som Danmarks konge i 1064.

I kirkelige saker nektet Harald å motta direktiver fra erkebiskop Adalbert av Hamburg–Bremen. Han var Svends forbundsfelle og lot de norske bispene motta vigsling i England og Frankrike.

Harald Hardråde og Oslo

Ifølge Snorre skal Harald ha grunnlagt Oslo. Tettbebyggelsen i Oslo er riktignok eldre, men Harald kan ha bidratt til byutviklingen med bygging av kongsgård og kirker. Både i Oslo og i Trondheim reiste han mariakirker. Først med kong Harald var rikssamlingen fullbyrdet; de opprørske opplendingene ble brakt til underkastelse, og trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve ble ryddet av veien. Orknøyene og Hjaltland (Shetland) ble knyttet fast til det norske kongedømmet.

Ifølge sagatradisjonen seilte Harald i 1066 med en skipshær til England etter oppfordring fra den engelske jarlen av Northumberland Toste (Tostig Godwinson), bror av den angelsaksiske kong Harald Godwinsson. 25. september samme år falt Harald i slaget ved Stamford brigde. Hans to sønner med Tora Torbergsdatter, Magnus og Olav (Kyrre) overtok kongemakten i Norge.

Harald Hardråde i Oslos bybilde

Avdukning av bautaen på Harald Hardrådes plass i Oslo, 1905.
Avdukning av bautaen på Harald Hardrådes plass i Oslo, 1905. Foto: A.B. Wilse.
Harald 3 Hardråde

Rytterstatue i granitt

Harald 3 Hardråde
Av /※.

En granittstein, smykket med et bronserelieff som er utført av Lars Utne og som fremstiller Harald til hest, ble reist på Harald Hardrådes plass i Gamlebyen i Oslo i 1905. På vestfronten av Oslos rådhus ble det i 1950 også avduket et stort rytterrelieff av Harald, utført av Anne Grimdalen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg