tysk komponist. Studerte med bl.a. R. Leibowitz. Skrev sine første komposisjoner under påvirkning av Bartók, Hindemith og spesielt Stravinskij, men studerte fra 1947 Arnold Schönbergs musikk, og utviklet i årene som fulgte en personlig stil både med bruk av Schönbergs tolvtoneteknikk og Stravinskijs formale og rytmiske prinsipper. I et klanglig raffinert og personlig tonespråk skrev han et stort antall verker, og oppnådde ikke minst gjennom sine operaer et navn som en av Tysklands fremste komponister.
I siste del av 1960-årene markerte Henze seg politisk på den radikale venstre fløy, foretok bl.a. studiereiser til Cuba, og har arbeidet med å tilpasse sine komposisjonsprinsipper til sitt politiske syn, f.eks. ved å gjøre musikken mer kollektiv ved å trekke utøvende musikere inn i komposisjonsarbeidet.
Verker
Av hans verker kan fremheves operaene König Hirsch (1952–55), Der Prinz von Homburg (1958), Elegy for Young Lovers (1959–61), The Bassarids (1965), We Come to the River (1976), El Rey de Harlem (1980) og barneoperaen Pollicino (1980), oratoriet Das Floss der Medusa (1967), tallrike andre vokalverker, balletter, sju symfonier, konserter, kammermusikk m.m.