Hans Scharoun var en tysk arkitekt som startet som funksjonalist, men med tydelige tendenser i mer ekspresjonistisk retning. Hans renommé skriver seg fra tiden etter 1945, da han fikk utfoldet sitt særegne talent, slik som i Philharmonische Halle i Berlin (1963). Han er også kjent for å ha planlagt Siemensstadt (1927–1931)
Scharoun deltok i de nye arkitekturstrømningene etter første verdenskrig, og var med i sammenslutningen «Der Ring». Han tegnet et hus med stålskjelett i Weißenhof Siedlung i 1927 og huset Schminke i Löbau (1933).
Av de sovjetiske okkupasjonsmaktene ble han oppnevnt til byarkitekt for Berlin i 1945, og begynte straks arbeidet med opprydding og ny byplan: en «åpen» by etter CIAMs idealer. Mye av den gamle byen ble jevnet med jorden. Han trakk seg så som byarkitekt i 1946.
Videre tegnet han Romeo og Julie-leilighetene i Stuttgart (1954–1959); byteatret i Wolfsburg (1965–1973); nasjonalbiblioteket i Berlin (1967–1978) og sjøfartsmuséet i Bremerhaven (1970).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.