Hans Brix var en dansk litteraturhistoriker og kritiker. Han ble dr.philos. i 1907 og var professor i dansk litteratur ved Københavns Universitet fra 1924. Han var samtidig virksom som kritiker i Politiken, Nationaltidende og fra 1940 i Berlingske Aftenavis, hvor han som teater- og litteraturanmelder ble berømt og beryktet for sitt skarpe og rammende vidd.
Som forsker utga han en rekke fremragende forfatterpsykologiske og tekstanalytiske arbeider. Bidrag til den første gruppe er doktoravhandlingen H. C. Andersen og hans eventyr (1907), Johannes Ewald (1913), Blicherstudier (1916) og et tobindsverk om Emil Aarestrup (1952). Bidrag til den annen retning er Fagre ord (1908), Gudernes tungemaal (1911), Tonen fra himlen (1912), Vers fra gamle dage (1918) og hovedverket Analyser og problemer (1933–55) i 7 bind, en gullgruve for alle som vil studere eldre dansk litteratur. Han stod for flere utgiverarbeider og skrev en populær litteraturhistorie, Danmarks digtere (1926).
Etter at Brix gikk av som professor i 1941, behandlet han særlig moderne diktere, med vektige monografier over Kaj Munk og Nis Petersen og den kritiske undersøkelse av Karen Blixens eventyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.