Faktaboks

Hannibal Sehested
Født
1609, Saaremaa (Ösel) i Østersjøen, Danmark (i dag i Estland)
Død
13. september 1666, Paris, Frankrike
Levetid - kommentar
nøyaktig fødselsdato ikke kjent
Virke
Statsmann, greve
Familie

Foreldre: Stattholder på Øsel Claus Maltesen Sehested (1558–1612) og Anne Nielsdatter Lykke (1568–1645).

Gift 6.11.1642 i København med grevinne Christiane (15.7.1626–våren 1670), datter av kong Christian 4 (1577–1648) og Kirsten Munk (1598–1658; datter av Ludvig Munk, 1537–1602).

Brorsønn av Steen Maltesen Sehested (1553–1611; se NBL1, bd. 13); farbror til Jens Maltesen Sehested (1651–1730; se sst.); svoger til Frederik 3 (1609–70).

Hannibal Sehested, malt av Karel van Mander.

.
Lisens: fri
Hannibal Sehested
Hannibal Sehested er en av de mest kjente stattholderne i Norge.

Hannibal Sehested var en dansk statsmann. Sehested var en av 1600-tallets betydeligste statsmenn i Danmark-Norge. I Norge er han mest kjent som stattholder fra 1642 til 1651, og som grunnleggeren av den norske Hæren.

Riksråd og stattholder

Etter et lengre utenlandsopphold, hvor han skaffet seg grundig innsikt i stats- og samfunnsforhold i flere europeiske land, ble han i 1632 knyttet til det danske hoffet. I 1640 ble han riksråd og ledet i 1640–1641 en diplomatisk sendeferd til Spania. I 1642 ble han gift med Christiane, kong Christian 4s datter med Kirstine Munk, og trådte dermed inn i den berømte «svigersønnkretsen». Samme år ble han utnevnt til stattholder i Norge og høvedsmannAkershus.

Han utfoldet stor virketrang som stattholder der målet var å mobilisere norske ressurser under kongens kontroll. Et sentralt poeng var å mobilisere kreftene i Norge slik at det herfra kunne skapes en motvekt mot det svenske overtaket på Danmark. Politikken førte til et rekordartet skattetrykk i Norge og en kraftig omfordeling av landets materielle ressurser til fordel for en forvaltningselite som utnyttet sine posisjoner i gråsonen mellom skattevesenet, finansstellet og utenrikshandelen.

Organisering av en egen norsk hær

Like før og under krigen mot Sverige i 1643–1645 (Hannibalfeiden) ble Sehesteds viktigste oppgave å få satt ordinansen av 1641 om en egen norsk milits ut i livet. Forsøket på å organisere en norsk hær i 1628 hadde raskt forfalt. Ordningen fra 1628 var likevel åpenbart etablert såpass fast at den kunne revitaliseres av en sterk og engasjert ledelse som Hannibal Sehested utviste. Han lyktes med endelig å etablere et norsk militærapparat gjennom en norsk bondehær, og dermed legge grunnlaget for den nasjonale norske hæren. Han fikk de norske stendene til å bevilge skatter til hæren og dessuten at de norske krigsskattene ikke skulle sendes ut av landet, men bli benyttet til Norges eget forsvar. Dette var en av grunnene til det danske riksrådets uvilje mot ham.

Under krigen var det blitt oppnådd en militær og finansiell selvstendighet for Norge, i de følgende årene gikk Sehested inn for å befeste og utbygge denne selvstendigheten. I 1646 ble det vedtatt en ny forordning om den norske hær, og i 1647 ble det bestemt at alle norske skatteinntekter skulle innbetales til Generalkommissariatet (opprettet i 1643). Arbeidet med å skaffe landet en flåte av defensjonsskip ble satt i gang, og i 1647 kom opprettelsen av et eget norsk postvesen.

Avsatt som stattholder og riksråd

Hannibal Sehesteds posisjon var imidlertid i avgjørende grad avhengig av maktforholdene i København. Christian 4s død i 1648 åpnet for at det danske riksrådet, som var utfordret av Sehesteds politikk i Norge, kunne få fjernet ham. Frederik 3 holdt hånden over ham de første årene, men i 1651 så kongen seg tjent med å la Sehested falle. Striden med det danske riksrådet endte med at Sehested i 1651 ble avsatt som stattholder og riksråd, og måtte gi fra seg sine omfattende eiendommer i Norge. Han oppholdt seg så flere år i utlandet, men kom i 1658 i kong Frederik 3s tjeneste som dennes rådgiver.

I 1660 virket han for innføringen av eneveldet, og ble samme år utnevnt til riksskattmester og organiserte Skattkammerkollegiet. Han har hovedæren for at det ble brakt orden i de danske-norske statsfinansene på få år.

Fra 1662 til 1664 virket han som ambassadør i England og Frankrike. Hannibal Sehested døde i Paris.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bøggild-Andersen, Carl Olaf: Hannibal Sehested : en dansk Statsmand, 1946-70, 2 b.
  • Norsk biografisk leksikon 2. utgave
  • Rian, Øystein: Danmark-Norge : 1380-1814, b. 2: Den aristokratiske fyrstestaten 1536-1648, 1997, isbn 87-500-3514-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg