Hammeren kraftverk
Hammeren kraftverk i Maridalen var Norges nest største kraftstasjon i 1900.
Av /Scanpix.
Hammeren kraftverk (interiør)
Av /Scanpix.

Hammeren kraftverk er et vannkraftverk i Oslo, beliggende i dagen ved Maridalshammeren i Skjersjøelva, like ovenfor dennes utløp i Maridalsvannet. Kraftverket ble satt i drift i 1900, og er dermed et av de eldste kraftverk som fortsatt er i produksjon. Kraftverket har status som kulturminnene i norsk kraftproduksjon.

Inntaket er i Skjersjøen (258 moh.), som via naturlige tilløp får vann fra flere større innsjøer i Nordmarka og dessuten fra Øyungen (283 moh.), i den østre grenen av vassdraget. Nedslagsfeltet er på ca. 154 km² og magasinkapasiteten 78 mill. m³.

Byggingen av stasjonen ble satt i gang i 1898 og den kom i drift fra 1900. Kraftstasjonen hadde opprinnelig seks aggregater med en samlet ytelse på 2,5 MW, men disse ble i 1927 erstattet av ett aggregat på 5 MW. Midlere årsproduksjon er på 16 GWh. Brutto fallhøyde er 108 meter som utnyttes i en francisturbin med horisontal aksel.

Stasjonen ble bygget av Christiania Elektricitetsværk. Den eies og driftes i dag av E-CO Vannkraft AS, som er et datterselskap av E-CO Energi AS. Hammeren kraftverk er det eneste vannkraftverket innenfor Oslo kommunes grenser.

Kulturminne

Hammeren maskinhall
Hammeren kraftverk hadde opprinnelig seks aggregater à 600 hk.
Av /Norsk Teknisk Museum.

Hammeren kraftverk er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon. Dette begrunnes med:

  • Kraftverket er et av de eldste i Norge, og det eldste som fortsatt er i drift.
  • Arkitekturen, både i helhet og detaljer.
  • Stasjonen er godt vedlikeholdt og har mye opprinnelig utstyr.
  • Mange av reguleringsmagasinene og dammene er eldre enn selve kraftverket og er gode eksempler på tidligere tiders dambygging.
  • Restaureringen beviser hvordan eldre byggverk kunne tas i bruk for nye formål.
  • De arkitekttegnede husene i tilknytning til kraftverket bidrar til den kulturhistoriske verdien.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg