Også kjent som: samisk Hábmera suohkan
Areal (km²): 1038
Innbyggertall: 1752 (2010)
Administrasjonssenter: Oppeid
{"bounding_box": {"max_latitude": 68.57242764505652, "max_longitude": 17.3748779296875, "min_latitude": 67.58828668072158, "min_longitude": 13.8592529296875}, "description": "Hamarøy ligger ved Vestfjorden i Nordland.", "map_type": 0, "markers": [{"position": {"latitude": 68.08035716288906, "longitude": 15.617065429687501}, "description": "Hamarøy"}]}
Hamarøy, kommune i Nordland fylke, i nordlige Salten. Kommunen består av vestre del av halvøya mellom Tysfjorden og Sagfjorden, samt områdene mellom botnen av Sagfjorden og grensen mot Sverige. Grenser i sørvest til Steigen, i sør til Sørfold og Tysfjord i nordøst. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1965, da Tysnes, nordspissen av halvøya mellom Tysfjorden og Vestfjorden, ble overført til Tysfjord kommune og Straumfjord-området sør for Sagfjorden ble overført til Steigen kommune.
Natur
Helt i vest, ytterst på den egentlige Hamarøya, finner man et vilt fjellparti, Hamarøytindan, med bl.a. Vågsfjellet i vest (948 moh.) og det karakteristiske Hamarøyskaftet (612 moh.). Kysten er meget sterkt innskåret med flere større halvøyer og øyer.
Les mer...
Klima
Kystklima med overveiende sørvestlig vindretning.
På Kråkmo falt det i januar 1964 514 mm nedbør. På Finnøy falt det på et døgn samme måned 172 mm nedbør.
Les mer...
Bosetning
De første spor etter bosetning i Hamarøy er fra yngre steinalder. Gravhauger viser bosetning i jernalderen. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Hamarøy har hatt samisk bosetning siden 1559.
Folketallet i Hamarøy har siden 1950, med unntak av noen år omkring 1980, vært preget av tilbakegang. Bosetningen er i helt overveiende grad lokalisert til kyststrøkene. Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Oppeid (Hamarøy, 497 innb. 2007), ved Rv. 81. Lengst vest på denne veien ligger tettbebyggelsen Skutvik. Ved E 6 ligger tettbebyggelsene Ulvsvåg og Innhavet.
Næringsliv
Næringslivet i Hamarøy har totalt endret karakter i etterkrigstiden. Tidligere dominerte jordbruk og fiske, oftest i kombinasjon, men fra 1990-årene er offentlig og privat tjenesteyting de viktigste næringsveiene.
Jordbruket var i 1990-årene preget av relativt få, større bruk basert på melkeproduksjon og sauehold, og det ble satset på nydyrking og oppbygging av nye bruk. Pelsdyrnæring. Tradisjonelt fiske har mistet det meste av sin betydning, men i 1990-årene er havbruk og skjellproduksjon blitt en viktig næringsvei.
Kommunen har meget beskjeden industri, men har store vannkraftressurser. I Sagelvvassdraget er det bygd ut tre verk med en samlet årlig produksjon på 214,6 GWh. I tillegg utnyttes store deler av de indre vassdragene i Kobbelv kraftstasjon i Sørfold.
En av hjørnesteinsbedriftene i Hamarøy er lakseslakteriet Mainstream Norway på Skutvik. Turistnæringen er i dag viktigste næringsvei.
Samferdsel
Hovedveiforbindelsen gjennom Hamarøy er E 6. Fra Ulvsvåg går Rv. 81 vestover til Skutvik. Herfra fergeforbindelse over Vestfjorden til Svolvær. Hurtigbåtforbindelse med Bodø og Narvik. Fergeforbindelsen til Steigen i sør ble lagt ned den 12. juli 1990 da Hamarøy fikk fastlandsforbindelse.
Offentlige institusjoner
Oppeid har videregående skole, sykehjem og idrettshall.
Hamarøy svarer til Hamarøy sogn og prestegjeld i Ofoten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme, Hamarøy lensmannsdistrikt i Salten politidistrikt og hører under Ofoten tingrett.
Historikk og kultur
Hamarøy har vært bosatt siden yngre steinalder spesielt ytterst langs kysten. Ved Tømmernes innerst i Sagfjorden er det et helleristningsfelt fra eldre steinalder. I middelalderen var det flere storgårder på øya. Ifølge Håkon Håkonssons saga bodde det på 1200-tallet en sysselmann som het Håkon Raud på Hamarøy.
Hamarøy kirke ligger på et gammelt kirkested. Den eldste kjente kirken ble reist omkring 1660.
Under 2. verdenskrig satt flere tusen krigsfanger i leirene ved Tømmernes, og her lå enorme depot. Fortsatt vises spor etter blant annet Polarjernbanen.
På Tranøy finnes Tranøy fyr og losstasjon. Galleri. Edvardas Hus. Filial av Salten museum i et gammelt handelssted der Knut Hamsun arbeidet i sin ungdom.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1982) har en sølv stående gaupe mot en blå bakgrunn; henspeiler på at det finnes en gaupefamilie i kommunen.
Navnet inneholder et eldre, usammensatt øynavn Hǫm, genitiv Hamar, 'knehase', lår på dyr, krumning, etter formen på halvøya Hamarøy. I 2010 vedtok kommunestyret et samisk navn på kommunen, Hábmera suohkan.
Anbefalt lenke