Halvor Hoel

Halvor Hoel var en norsk bonde og politisk agitator.

Han var gårdbruker på storgården Hol i Ringsaker i 1802–1835. I 1815 ble han valgt til stortingsmann for Hedemarkens Amt, men valget ble underkjent fordi han noen år tidligere bare var blitt frifunnet «for videre tiltale» i en rettssak som blant annet gjaldt mordbrann.

Hoel var en skarp motstander av den økonomiske politikken som ble vedtatt av Stortinget i 1816–1817, og ga uttrykk for dette i flere innlegg i Det Norske Nationalblad og Christiania Intelligenz-Seddeler. Han ble utpekt som en av hovedmennene bak bondetoget til Christiania i august 1818 til protest særlig mot bankloven og sølvskatten. Han ble arrestert og satt under tiltale, selv om det var helt klart at han både hadde frarådet og ikke selv hadde deltatt i bondetoget.

Ved en høyesterettsdom av 1826 ble Hoel likevel dømt til ett års festningsarbeid, men straffen ble nedsatt til en måneds fengsel og betaling av saksomkostninger. Karl Johan bevilget ham senere en årlig pensjon av sine egne midler, noe som bidro til rykter om at Hoels agitatoriske virksomhet egentlig var et ledd i kongens norske unionspolitikk.