født i Oslo, norsk politiker (A), utenriksminister 1946–63 og 1963–65; sønn av Christian L. Lange. Cand.philol. 1929, var lærer ved Oslo Handelsgymnasium 1930–35, hadde stipend ved Chr. Michelsens Institutt for sosiologiske studier 1932–35, var sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1935–36 og styrer av Sørmarka Folkehøgskole 1938–40. 1935–38 foreleste han i historie ved Universitetet i Oslo.
Politisk stod Lange fra første stund på arbeiderbevegelsens høyre fløy, blant sosialdemokratene. Han var medlem av Norges sosialdemokratiske parti og en av lederne i partiets ungdomsorganisasjon før han ved partisamlingen 1927 gikk inn i Det norske Arbeiderparti. Medlem av Oslo bystyre 1932–34, fra 1933 medlem av partiets sentralstyre. Under okkupasjonen ble Lange arrestert av tyskerne 1940–41 og fra august 1942 til frigjøringen 1945, de siste 2½ år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Stortingsrepresentant for Akershus 1950–69, utenriksminister (etter Trygve Lie) 1946–65, bare avbrutt av Lyng-regjeringen 1963.
Som utenriksminister drog Lange nytte av sine formelle egenskaper, omfattende kunnskaper og politiske innsikt. Hans utenrikspolitiske linje støttet seg til en oppslutning ikke bare fra den overveiende del av hans eget parti, men også hele den borgerlige opposisjon. Dette kom klarest til uttrykk da Norge 1949 brøt med sin tradisjonelle nøytralitetslinje og sluttet seg til NATO. Bare små grupper i Arbeiderpartiet, NKP og senere SF gikk mot ham. Internasjonalt ervervet han seg en meget fremtredende posisjon, og han var en forgrunnsskikkelse ved tallrike internasjonale møter på høyeste plan. Lange var fra 1965 formann i Europabevegelsen i Norge. I 1966 fikk han igjen forskningsoppdrag fra Chr. Michelsens Institutt.
Delvis i samarbeid med andre forfattere utgav han en rekke skrifter av historisk art, først og fremst om arbeiderbevegelsen: Fagorganisasjonens historie i Norge (1933), Nazi og Norge (1934), De politiske arbeiderinternasjonaler (1934), Den sosialdemokratiske forening 50 år (1935), Arbeiderreisning II og III (1935–37) og Det norske Arbeiderparti, 50 års historie (2 bd., 1937–39), Norsk utenrikspolitikk siden 1945 (1952), Fra sekt til parti (om Arbeiderpartiets organisasjonsmessige og politiske utvikling 1891–1901) (1962) og Norges vei til NATO (1966).