Halmstad-recessen er håndfestningen som kong Hans undertegnet i Halmstad i Sverige i 1483. Håndfestningens innhold var styringsprinsippene for Kalmarunionen – unionen av Danmark, Norge og Sverige.

Faktaboks

Også kjent som

Halmstadrecessen

Hovedinnhold

Halmstad-recessen har to karakteristiske trekk:

  1. Den gjennomførte oppfatningen av de tre nordiske rikene som selvstendige riker. Bare kongen var felles, det vil si at Kalmarunionen ble oppfattet som en personalunion.
  2. Riksrådene skulle få en sentral og sterk stilling.

Halmstad-recessens betydning for Norge

Halmstad-recessen skulle blant annet sikre det norske riksrådet større innflytelse enn før. I håndfestningens siste artikkel (§ 51) slås det fast at Hans ikke kunne kreve noen statsinntekter fra de norske lenene for tiden fra faren Christian 1.s død i 1481 og til han selv ble kronet i Norge to år senere. Det viser riksrådets krav på suveren myndighet.

Den kongelige eneretten til å sammenkalle riksrådet ble også brutt ved at det norske riksrådet skulle ha lov til å komme sammen én gang hvert andre år for å drøfte rikets «ærender». Retten til å sammenkalle riksrådet fikk erkebiskopen.

Halmstad-recessen fikk imidlertid ikke stor praktisk betydning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg