Halikarnassos

Halikarnassos. Detalj av relieff-frisen i marmor fra mausoleet i Halikarnassos. Den forestiller en kampscene mellom grekere og amasoner. British Museum, London.

Av /NTB Scanpix ※.

Halikarnassos. Rekonstruksjonstegning av mausoleet i Halikarnassos.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Halikarnassos var en gresk oldtidsby i det sørvestlige Lilleasia, i landskapet Karia. Byen ble grunnlagt som dorisk koloni fra Troizen. Historikerne Herodot og Dionysios var herfra.

Faktaboks

Uttale
halikarnˈassos

Byen ble i det 6. århundre fvt. erobret først av lyderne, siden av perserne og underlagt perserriket. På perserkrigenes tid ble byen styrt på deres vegne av en kvinne, Artemisia, som deltok med perserne i slaget ved Salamis i 480 fvt. Senere hørte byen til Athens sjøforbund, men kom etter forbundets oppløsning igjen under perserne og ble hovedstad i provinsen Karia.

Rundt 377–351 fvt. var Mausolos, av hekatomnidefamilien, en energisk hersker. Hans søster og enke, Artemisia, lot bygge et kolossalt gravmæle, Mausoleion, som ble regnet blant verdens sju underverker.

Aleksander den stores tid var byen hovedbase for den persiske flåten, og den ble skueplass for kamper som endte med at byen ble ødelagt i 334 og aldri gjenvant sin betydning. Byen kom senere under ptolemeerne og romerne.

I 1402 ble byen besatt av johannitterridderne, som befestet byen, blant annet med materiale fra mausoleet. I 1522 ble byen erobret av tyrkerne.

Byen er i dag et kjent turiststed, Bodrum, og restene av mausoleet og den antikke byen er i flere årtier blitt undersøkt av danske arkeologer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg