Halikarnassos

gresk oldtidsby i det sørvestlige Lilleasia, i landskapet Karia, opprinnelig karisk; dorisk koloni fra Troizen. Herodot og Dionysios var herfra. På perserkrigenes tid styrt eneveldig av en kvinne, Artemisia, som deltok i slaget ved Salamis 480 f.Kr. Senere hørte byen til Athens sjøforbund, men kom etter forbundets oppløsning under perserne og ble Karias hovedstad. Ca. 377–351 f.Kr. var Mausolos en energisk hersker. Hans søster og enke Artemisia lot bygge et kolossalt gravmæle, Mausoleion, som ble regnet blant verdens sju underverker. På Aleksander den stores tid var byen hovedbase for den persiske flåte, og den ble skueplass for kamper som endte med at byen ble ødelagt 334 og aldri gjenvant sin betydning. Byen kom senere under ptolemeerne og romerne. 1402 besatt av johannitterridderne, som befestet byen, bl.a. med materiale fra mausoleet. 1522 erobret av tyrkerne. Byen er nå et kjent turiststed, Bodrum.