Haiti – næringsliv

Haiti (Næringsliv) (øk. kart) (bilde)

Haiti – næringsliv. Haiti er Amerikas fattigste land. Anslagsvis 80 % av befolkningen lever i stor fattigdom, og ²/₃ livnærer seg av landbrukssektoren, som i stor grad består av småbruk som drives i selvforsyningsøyemed. Bruttonasjonalproduktet ble i 2004 beregnet til 1600 USD per innb. Næringslivet hemmes også av en svært ujevn fordeling. Den rikeste 1 % av av befolkningen kontrollerer 40 % av økonomien. Handelssanksjoner og annullering av all utenlandsk hjelp etter militærkuppet 1991 og frem til 1994 hadde en ødeleggende effekt på økonomien. Høy arbeidsløshet kombinert med høy inflasjon rammet befolkningen hardt. Samtidig er landet av Det internasjonale valutafondet (IMF) pålagt et strengt restruktureringsprogram for reformer i økonomien.

Landbruk

Landbruk (inklusive fiske) er sysselsettingsmessig viktigste næringsvei og stod i 2001 for over 60 % av sysselsettingen, men under 30 % av BNP. Landbruket lider av lav produktivitet, og kun ¹/₃ av jorden er dyrkbar. Jorden er splittet opp i svært små enheter og det brukes kun enkle redskaper. Kaffe er det viktigste salgsproduktet fra landbruket. Eterisk olje for bruk i kosmetikk og medisiner produseres også for eksport. For eget forbruk dyrkes bananer, mais, søtpoteter og ris. Sukkerrør dyrkes for produksjon av sukker og sprit. Sisalhamp produseres for eksport og for produksjon av tauverk. Imidlertid har dyrkingen av både sukkerrør og sisalhamp gått ned siden bøndene har hatt behov for mer jord for matproduksjon.

Bruken av trekull som landets viktigste brenselkilde har ført til en avhugging av landets skoger. I midten av 1990-årene var under 1 % av landets areal dekket av skog. Dette har forsterket problemene med jorderosjon.

Industri

Industrien er lite utbygd, og hindres av dårlige kommunikasjoner samt mangel på energi og råmaterialer. Nesten all industri er plassert i eller i nærheten av Port-au-Prince. Dens andel av BNP var i 2001 16 % og sysselsatte i underkant av 10 % av yrkesbefolkningen. Viktigste industribransjer er produksjonen av næringsmidler, tekstiler, lærvarer og skotøy, plast- og gummivarer.

Utenrikshandel

Siden 1965 har utenrikshandelen gitt store underskudd. De amerikanskledede handelssanksjonene 1991–94 bidrog til at både eksport- og importverdien sank betydelig. Ved opphevelsen av sanksjonene var den økonomiske verdien av importen mer enn tre ganger så stor som verdien av eksporten. Lettere industrivarer, kaffe og eteriske oljer var i 2001 viktigste eksportvarer. Mat (og levende dyr) stod samme år for 22 % av importverdien. For øvrig var maskiner og transportutstyr og fossilt brensel (petroleum) viktigste importvarer. Verdien av smuglervarer ble anslått til ²/₃ av importen. USA står tradisjonelt for størstedelen av både eksporten og importen.

Samferdsel