Haiti har hyppig jordskjelvaktivitet. Området ligger geologisk på grensen mellom to jordskorpeplater: den karibiske platen og den nordamerikanske platen. Det dødeligste jordskjelvet i landets historie skjedde i 2010, men landet har hatt kraftigere jordskjelv både før og etter dette.
Jordskjelv i Haiti
Folk går forbi bygninger som ble skadet i jordskjelvet 12. januar 2010, i sentrum av Port-au-Prince, Haiti. Bildet er tatt ett år etter skjelvet som drepte mer enn 250 000 mennesker og gjorde millioner hjemløse.
Jordskjelv etter 2010
I januar 2022 ble sørvestlige Haiti rammet av jordskjelv med styrke 5,2.
14. august 2021 ble sydspissen av Haiti rammet av et jordskjelv med styrke 7,2 på moment-magnitudeskalaen. Episenteret lå 12 kilometer nordøst for kommunen Saint-Louis-du-Sud.
7. oktober 2018 ble nordlige Haiti rammet av et jordskjelv med styrke 5,9 på moment-magnitudeskalaen. Episenteret lå ved byen Port-de-Paix.
Jordskjelvet i 2010
Episenteret for jordskjelvet i 2010 lå like utenfor hovedstaden Port-au-Prince. Enriquillo-Plaintain Garden-forkastningen går tvers gjennom øya og hovedstadsområdet.
12. januar 2010 klokka 16.53 lokal tid ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv med styrke 7,0 på moment-magnitudeskalaen, som tilsvarer 7,3 på Richters skala. Skjelvet hadde episenter i Léogâne vest for Port-au-Prince. I tiden etter hovedskjelvet kom minst 45 etterskjelv.
Jordskjelvet førte til enorme materielle ødeleggelser og menneskelige lidelser. Anslagene over hvor mange som omkom under skjelvet, har variert. Ett år etter jordskjelvet oppjusterte landets statsminister Jean-Max Bellerive dødstallet fra 250 000 til 316 000. Dette gjør skjelvet til det nest mest dødelige noen gang. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til tallene.
Det anslås at tre millioner mennesker, nær en tredel av landets befolkning, ble rammet. Tre hundre tusen ble såret. Over en million mennesker ble ifølge offisielle tall gjort hjemløse. Mange flyktet fra hovedstaden Port-au-Prince, der hele nabolag hadde kollapset, og ut til slekt og venner på landsbygda, før de senere vendte tilbake.
De som ikke reiste ut av Port-au-Prince, reiste midlertidige hjem på ruinene av sine gamle eller på ledige flekker i sentrum. Flere hundre tusen personer bodde over perioder på inntil flere år i de provisoriske teltleirene som dukket opp etter jordskjelvet. Ved slutten av 2015 var de fleste av disse leirene borte.
I tillegg til boliger og infrastruktur kollapset både forretningsbygg, skoler og regjeringsbygg i jordskjelvet. Både parlamentet og presidentpalasset ble ødelagt. Andre sentrale bygninger som ble rammet, var katedralen i Port-au-Prince, et viktig landemerke i hovedstaden, og hovedfengselet.
Verdenssamfunnets respons
En internasjonal givergruppe, der blant annet Norge hadde en plass ved bordet, ble opprettet raskt etter jordskjelvet for å koordinere hjelpen. Det ble fastslått at Haiti behøvde milliardbeløp over lang tid for å gjenoppbygge landet. Et problem som denne givergruppen kastet lys på i september 2010, var at landene som hadde lovet penger, ikke leverte i tråd med løftene. Mange lands tilskudd, bistand eller gaver uteble, noe som selvsagt vanskeliggjorde gjenoppbyggingen.
Det store nærværet av ikke-statlige organisasjoner eller NGO-er (etter engelsk non-governmental organization) i Haiti, både før og etter jordskjelvet, har vanskeliggjort haitiske myndigheters muligheter til selv å styre gjenoppbyggingen. Samtidig kan man hevde at NGO-ene finnes der i såpass stor grad fordi den haitiske staten over lang tid, også lenge før jordskjelvet i 2010, har hatt vanskelig for å møte befolkningens behov.
Kolera
Et kolerautbrudd ble bekreftet av myndighetene i oktober 2010. På dette tidspunktet var det over 100 år siden forrige koleraepidemi i landet. Dette nevnes ofte i sammenheng med jordskjelvets ettervirkninger, selv om det er to isolerte hendelser. Man kan likevel si at Haitis mange problemer i kjølvannet av jordskjelvet bidro til å forverre situasjonen, og at koleraen kom på det verst tenkelige tidspunktet.
Forskere og uavhengige rapporter har konkludert med at koleraen ble brakt til landet av MINUSTAHs (La Mission des Nations unies pour la stabilisation en Haïti) tilstedeværelse i landet, selv om FN ved utgangen av 2015 hadde til gode å erkjenne noe ansvar for dette. Over 9000 mennesker hadde ved inngangen til 2016 mistet livet som følge av epidemien, som stadig ikke var under kontroll.
Tidligere jordskjelv
Skjelvet i 2010 er uten sidestykke det mest dødelige i landets historie, men Haiti har også før dette vært rammet av kraftige jordskjelv. Tidligere kjente jordskjelv rammet landet 18. oktober 1751 og 3. juni 1770.
Den 7. mai 1842 ble byen Cap-Haïtien ødelagt, og det var store skader i byer i nord som i dag tilhører Den dominikanske republikk. Nord i landet var det også store skjelv i 1887 og i 1904.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Center for Global Development.
- Artikkel i Bistandsaktuelt (2010) om givergruppen etter jordskjelvet.
- Chin, Chen-Shan et al. «The Origin of the Haitian Cholera Outbreak Strain.» The New England journal of medicine 364.1 (2011): 33–42.
- FN, nyhetsbrev om kolera-utbruddet (2014).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.