romersk keiser 117–138. Han var født i Italica (nær det nåv. Sevilla) i Spania, mistet tidlig sin far og fikk sin slektning, den senere keiser Trajan, som formynder. Han fikk en god utdannelse bl.a. innen litteratur, filosofi og arkitektur. Hans første karriere var av militær art, men han fikk også administrativ erfaring bl.a. som stattholder i Syria. Omkring år 100 ble han gift med Vibia Sabina, en slektning av keiseren, og adoptert med sikte på suksesjon da Trajan lå for døden.
Da Trajan døde 117, tok Hadrian resolutt føringen overfor misnøyde senatorer og feiret sin innsettelse med festligheter og gaver til folket. Han oppgav Trajans erobringer i Asia og gjorde Eufrat til rikets østgrense, førte få kriger utenom underkuingen av et jødisk opprør under Bar-Kokba 132–135, og sikret riket ved solide grensebefestninger, mest kjent er Hadrians mur i Nord-England. For å øke sine kunnskaper, effektivisere administrasjon og forsvarsverker, og knytte provinsene lojalt til Roma, foretok han flere reiser. Provinsstyret var mildt og status quo-politikken krevde ikke økede skatter. Han grunnla flere byer og drev romaniseringen av riket fremover. Han utbygde det keiserlige embetsverket og gav ridderne oppgaver senatorene eller frigitte slaver tidligere hadde utført. Det ble derved skapt en fast embetskarriere for ridderstanden. Han gav pretorenes edikt sin endelige form og stod i det hele for en konsolideringspolitikk.
Storslåtte bygninger overalt i Romerriket vitner om hans virksomhet på anleggssektoren. Han fullførte Olympieion i Athen, i Roma stod han for rekonstruksjon av Pantheon, han bygde et tempel for Venus og Roma, han bygde Hadrians mausoleum (det nåværende Castel Sant'Angelo); Hadrians villa ved Tibur (Tivoli) er den største av alle bevarte romerske villaer, og her tilbrakte han mye tid i sine senere år.