norsk politiker (A). Sekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund 1932–40, fra 1941 knyttet til LOs London-sekretariat, 1944 norsk arbeiderattaché i USA; 1945–69 landsmøtevalgt sekretær i Det norske Arbeiderparti; sekretær i Europabevegelsen i Norge 1970–73. Som sekretær for AOF stod Lie bak opprettelsen av LO-skolen i Sørmarka 1939. Han tok i bruk nye metoder for agitasjon og propaganda og fikk mye av æren for Arbeiderpartiets fremgang ved valgene i 1930-årene. Han organiserte hjelp til støtte for den republikanske regjeringen under den spanske borgerkrigen 1936–39 og stod i spissen for en omfattende hjelpeaksjon til Finland under vinterkrigen 1939–40.
Under krigen måtte Lie flykte til Sverige og videre til London, der han ble tilknyttet LO-sekretariatet. To lange opphold i USA formet hans syn som en lojal tilhenger av USA og etterhvert en usvikelig Israel-venn. Etter krigen, da Haakon Lie var partisekretær, ble han en sterk tilhenger av NATO og drev en intens kampanje mot kommunister og venstrefløyen i partiet. Hans steile holdning i utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål stod i kontrast til hans pragmatisme i innenrikspolitikken. Lie var et organisatorisk talent som utøvet sterk kontroll over partiorganisasjonen, men hans posisjon på Arbeiderpartiets høyrefløy gjorde at han etter hvert kom til å støte flere unge radikalere fra seg, og hans kompromissløse holdning fikk betydning med eksklusjonene og utmeldelsene som førte til at Sosialistisk Folkeparti ble dannet i 1961.
Lie kom etter hvert i motsetningsforhold til Einar Gerhardsen, og på landsmøtet 1967 tok Gerhardsen et oppgjør med Lies arbeidsform. Episoden førte til brudd mellom de to som første ble leget i 1980-årene.
Haakon Lies temperament var beryktet og hans metoder ofte omstridte, men hans posisjon og innflytelse kan knapt overvurderes. Som pensjonist skrev Haakon Lie bl.a. flere memoarbøker som er viktige kilder til norsk samtidshistorie. Også etter fylte 100 år var han en ivrig deltaker i samfunnsdebatten.
Lie har bl.a. utgitt Arbeiderbevegelsen i De Forente Stater (1948), ... slik jeg ser det (2 bd., 1975 og 1983), Loftsrydding (1980), Krigstid 1940–45 (1982), Skjebneår 1945–50 (1985), Martin Tranmæl: Et bål av vilje (2 bd., 1988 og 1991), En sjømanns saga. Andrew Furuseth (1993) og ...slik jeg ser det nå (2008).