Høyre

Høyre

Høyre, norsk politisk parti, stiftet 1884. I følge partiets prinsipprogram skal det «føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid». Høyre oppfatter seg som motstander til sosialismen, det har tradisjonelt vært forsvarsvennlig, og går i praktisk politikk inn for en friere økonomi med begrensning i skattetrykket og de offentlige utgifter. Særlig har Høyre markert seg som forsvarer av eiendomsretten («selveierdemokratiet»). Ved EF/EU-avstemningene 1972 og 1994 var Høyre det klareste ja-partiet. Fra slutten av 1920-årene har Høyre vært landets nest største parti, bortsett fra ved valget 1997.

Opprinnelsen til partiet var de 174 «grunnlovsforeninger» o.l. som ble dannet under vetostriden. Høyre fremstod som en reaksjon mot den omveltning som innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884 innebar. Høyre ble likevel bygd på moderat grunn. Partiet godtok fra inngangen til 1890-årene den nye statsskikk og ytte selv bidrag til utviklingen av norsk parlamentarisme. Bl.a. av denne grunn kunne det samarbeide med den moderate del av Venstre.

Frem til 1905 søkte Høyre å bevare unionen med Sverige, under forbehold av Norges likestilling, og motsatte seg derfor Venstres mer utfordrende politikk. Høyre hadde regjeringen 1889–91, 1893–95 (Emil Stang) og 1895–98 (Francis Hagerup). I 1903 ble Høyre ved tilsig av liberale venstremenn omdannet til Samlingspartiet. I 1903 dannet Hagerup sin annen regjering, som i 1905 ble rekonstruert på bredere grunnlag av Christian Michelsen.

Etter unionsoppløsningen gikk en del av Venstre i forbund med partiet, som i 1910 støttet en samlingsregjering av Frisinnede Venstre under Wollert Konow (S. B.). I misnøye med at konsesjonslovene ikke ble søkt endret, trakk partiet sine statsråder tilbake, og hadde i 1912 selv regjeringen under Jens Bratlie. I 1913 antok partiet igjen navnet Høyre.

Under Bratlies ledelse ble en strammere høyreprofil markert. Partiet orienterte seg under den første verdenskrig i agrar retning og gikk inn for korntoll. Det hadde regjeringsansvar 1920–21, 1923–24 (Otto B. Halvorsen, senere Abraham Berge fra Frisinnede Venstre) og 1926–28 (Ivar Lykke).

Fra mellomkrigstiden av fremholdt partiet sterkt et krav om borgerlig samling mot den politiske arbeiderbevegelse. Dette ble særlig aktuelt i 1950-årene, da Arbeiderpartiets rene flertall skapte frustrasjoner i partiet. Høyre hadde statsministeren (John Lyng) og 4 statsråder i den borgerlige samlingsregjering 28. august–25. september 1963. I den borgerlige samlingsregjering som ble dannet etter stortingsvalget i 1965, hadde Høyre utenriksministeren og 5 andre statsråder. 1981–83 hadde partiet en ren Høyre-regjering under Kåre Willoch, 1983–86 og 1989–90 en trepartiregjering, den siste under ledelse av Jan P. Syse. 2001–05 deltok partiet i Bondevik-regjeringen med KrF og Venstre, der Høyre hadde flertallet av statsrådene.

Med unntak av perioden 1903–06 (Samlingspartiet) har Høyre aldri hatt flertall på Stortinget alene, dets regjeringer har vært mindretalls- eller koalisjonsregjeringer. Partiet stod sterkest i 1880- og 1890-årene, tilslutningen var synkende i mellomkrigstiden, og i perioden 1945–73 var den stabil på rundt 20 %. 1973 gjorde partiet et dårlig valg, men fra 1975 til 1981 var Høyre inne i en vedvarende og kraftig fremgang; «høyrebølgen». Høyrebølgen skyldtes dels en allmenn konservativ dreining, dels at Høyre beveget seg mot sentrum, samtidig som Arbeiderpartiet var nede i en bølgedal og Venstre nærmest forsvant. Etter 1983 stabiliserte høyrebølgen seg, og Høyre gikk tilbake i oppslutning. Ved Stortingsvalget 2005 gjorde Høyre sitt dårligste valg noen sinne.

Partiet gjorde imidlertid et godt lokalvalg i 2007 og noterte seg også for en fremgang i 2009, da Høyre fikk 17,2 % av stemmene. Det var den største fremgangen ved valget, men historisk sett ikke noe bra valg for Høyre. Dessuten mistet Høyre i 2009 muligheten til å være med og danne regjering ettersom de borgerlige partiene ikke oppnådde flertall.

For resultater i stortingsvalg, se tabell under Stortingsvalg.

Partiledere

Generalsekretærer

Parlamentariske ledere

Anbefalt litteratur

Anbefalt lenke

• Høyres hjemmeside