Håkon 6. Magnusson (den yngre)

Håkon 6. Magnusson (den yngre), konge i Norge 1355–80 og i Sverige 1362–64. Han var sannsynligvis født i Sverige, yngre sønn av kong Magnus Eriksson og dronning Blanca av Namur. Håkon ble oppdratt i Norge, og 1343-44 ble det bestemt at han skulle overta regjeringen i Norge som konge når han ble myndig; den eldre broren Erik skulle etterfølge faren i Sverige (se Magnus Eriksson). I 1355 begynte Håkon å regjere i eget navn, men Magnus beholdt landet på begge sider av Oslofjorden, Island og trolig Hålogaland under sitt direkte styre og ledet norsk utenrikspolitikk ennå i flere år. Da broren Erik døde 1359, ble Håkon også hyllet i Sverige (1362). Men 1363/64 gjorde det svenske riksråd opprør, avsatte Magnus og Håkon og valgte Albrekt av Mecklenburg til konge. Håkon beholdt imidlertid kontrollen over store deler av Vest-Sverige (Värmland, Dalsland og deler av Västergötland) og oppretthold tittelen konge av Sverige. Følgen var at Håkon i hele sin regjeringstid fremfor alt annet var opptatt av å vinne tilbake hele Sverige, først sammen med sin far og etter hans død alene. Under denne kampen gikk han i forbund med Valdemar Atterdag. Dette førte ham inn i krig med de tyske byer. I 1367 inngikk de i Köln det store Hansaforbund mot kongene. Tyskerne avskar Norge fra tilførsel utenfra og herjet kysten fra Götaälv til Agder. Norge oppnådde våpenstillstand allerede i 1368 og fikk i 1370 forlenget den med fem år. Håkon oppnådde ikke å gjenvinne hele Sverige, men greide i 1371 etter et større felttog mot Stockholm å få faren, Magnus, frigitt fra et over seks år langt mecklenburgsk fangenskap. Håkon ble gift i København 1363 med Margrete, Valdemar Atterdags datter. Etter Valdemars død 1375 ble deres eneste sønn Olav (4) valgt til konge. Til dette trengtes hansabyenes samtykke ifølge fredstraktaten mellom dem og kong Valdemar, og for å oppnå det tilbød Håkon å fornye deres privilegier i Norge. Håkon lånte penger både fra tyske kjøpmenn og norske stormenn til krigen med mecklenburgregimet i Sverige. Til å løskjøpe sin far fra fangenskap i Sverige ble det bl.a. skrevet ut en ekstraskatt i Norge. Norske og lojale svenske stormenn med sine sveiner utgjorde kjernen i Håkons hærstyrker i krigen for å gjenvinne hele Sverige. Dessuten ble leidangen utkalt flere ganger, men da i større grad som forsyninger enn som hærstyrke. En følge av sammenbruddet for Håkons svenske regime var at svensker som forble lojale mot Håkon, kom inn i kongens rådgiverkrets. Også mecklenburgske stormenn gikk i Håkons tjeneste. Han døde trolig i august eller september 1380 og ble gravlagt i koret i Mariakirken i Oslo.

Videre lesning

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 23.07.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1300 til 1660

Erik Opsahl Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.