er betegnelsen for en tilskuddsordning som Regjeringen opprettet i 1999 for å stimulere utviklingen av nye nettverksbaserte brukertjenester fra det offentlige og samtidig øke markedsgrunnlaget for tilbud av bredbåndskommunikasjon. Ordningen ble planlagt for en 3-årsperiode, men den ble så vellykket at skiftende regjeringer besluttet to nye 3-årsperioder, frem til 2007. Norges forskningsråd ble i 1998 pålagt å organisere fordelingene av tilskuddene til prosjekter hos offentlige instanser "som via høyhastighets informasjonsnettverk ville utvikle nye eller forbedre eksisterende tjenester som det offentlige yter til privatpersoner og næringsliv med sikte på en mer brukerorientert forvaltning, samt å øke og effektivisere samarbeidet mellom ulike offentlige virksomheter".
Organisering
Oppdraget til Forskningsrådet lå noe utenfor deres normale virksomhet, men det ble organisert etter vanlig praksis, med etablering av et program, der et oppnevnt programstyre fikk myndighet til å bevilge tilskudd til de enkelte prosjektforslag, og der et programsekretariat tilrettela de forberedende og løpende virksomhetene. For å spare på knappe resurser til den normale forskningsadministarsjonen ble programsekretariatfunksjonen i de tidlige år kjøpt inn fra et konsulentselskap. Progranmstyrets medlemmer var representativt hentet fra mest berørte offentlige virksomhetsområder, slik som undervisning, kommune og region, helse og geodata, - bortsett fra den "arbeidende styreleder" fra 1998 frem til 2003, dr.ing. Halvor Bothner-By (eget firma), som hadde lang faglig erfaring på området, fra ulike virkefelter såvel som fra noen av Forskningsrådets tidligere nettverksprogrammer.
Tilskuddsordningen ble oprinnelig finansiert av Nærings- og handelsdepartementet, men dette ble flyttet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet, senere Administrasjons- og fornyingsdepartementet. Fra 2002 sluttet Utdanning- og forskningsdepartementet seg til finansieringen med særskilte midler rettet mot skoler (HØYKOM-Skole). I de senere årene ble tilskuddsordningen rettet spesielt mot støtte til utbygging av bredbånd i områder der markedsaktørene ikke hadde funnet det regningssvarende å bygge ut tibud (HØYKOM-Distrikt).
For å stimulere godt samvirke departementene imellom på området ble det opprettet en "Samrådsgruppe for HØYKOM" der også Kommunenes Sentralforbund deltok, mens representanter fra HØYKOM-organisasjonen utførte sekretariatfunksjonene. Således kunne prosjettilskudd enklere samordnes med politikk og tiltak hos departementene, som for helse, kultur, utdanning, kommunal og regional virksomhet, næringsliv og handel.
Prosjekter
Begrepet bredbånd var ukjent for de fleste i 1999, så innledningsvis måtte sterkt målrettet innsats til for å oppmuntre de første realistiske prosjektforslagene. Multimedia informasjonskiosker i Halden, overføringer mellom sykehus i midt-Norge ved kikkhullskirugi, bredbåndstjenester til støtte for hjemmebasert omsorgstjenesten i Alta, fjernundervisning i byggesaksbehandling fra Gjøvik, utsending av geodata fra Kartverket på Hønefoss, og fjernundervisning for rettighetsbasert opplæring i lulesamisk over Nordkalotten ble tidlige prosjekter. Veiledning til utforming av konkrete prosjektforslag med etterprøvbare resultatmål og informative sluttrapporter ble en stadig utfordring for HØYKOM-sekretariatet.
Gjennom årene ble det også gjennomført støtteprosjekter etter initiativ av programledelsen. Egne hjemmesider http://www.hoykom.no formidlet løpende informasjon om programmet såvel som alle prosjektene. En særskilt web-baset veiledningstjeneste HØYVIS ble opprettet ved høgskolen i Lillehammer. Omkring 15 faglige utredninger ble publisert, foruten virksomhetsrapporter for hvert år.
Utredningene gikk dels på råd og veiledninger til søkere, slik som "Bredbånd til bygda - Hva kan kommunen gjøre" og "Elektronisk tilgang til helseopplysninger - utfordringer og mulige tiltak", dels til sammenstillte erfaringer, slik som "Gevinst- og resultatmåling" og "Regional bredbåndskoordinering". Dessuten ble vellykket forsøk med å etablere bredbåndstilgang til Internett for distriktskoler via TV-satellitt gjennomført.
I de senere årene ble programmets mål rettet særlig mot å få bygget ut bredbåndsinfrastuktur i de distriktene som manglet tilbud fra kommersielle operatører.
Alt i alt ble det i HØYKOM gjennomført 471 registrerte prosjekter, som er dokumentert på ovennevte hjemmesider. Antallet søknader om prosjektmidler kom i overkant av 1 000.
Prosjektrammer
De årlige statlige bevilgningene for HØYKOM-programmet utviklet seg år for år fra de første 12 mill kr i 1999 til 121 mill kr i 2007. Alt i alt fikk programmet tildelt i overkant av 600 mill kr.
For prosjektsøknadene krevdes en egeninnsats tilsvarende minst 50 % av prosjektets totale kostnader. Stort sett har egeninnsatsen vært betydelig høyere enn dette, så den samlede rammen for kostnaderne til de gjennomførte prosjektene, sammen med alle søknadsforberedelsene, nærmet seg 1,5 mrd kr.