Gyllent daggry er en høyreekstrem organisasjon i Hellas, etablert i 1983 og registrert som politisk parti siden 1993. I oktober 2020 ble partiet dømt for å være en kriminell organisasjon. Gyllent daggry ledes av Nikos Mikhaloliakos.
Gresk Χρυσή Αυγή, Khrysi Avgi.
Partiet har deltatt i en rekke valg siden 1994, men ble først innvalgt i en folkevalgt forsamling ved lokalvalget i hovedstaden Athen i 2010. Gyllent daggrys store gjennombrudd kom imidlertid ved parlamentsvalget i mai 2012, da partiet fikk nær 7 prosent av stemmene og innvalgt 21 representanter. Også ved nyvalget en måned senere, i juni, fikk partiet rundt 7 prosents oppslutning. Ved valget i januar 2015 ble Gyllent daggry Hellas' tredje største parti med 6,3 prosent av stemmene og 17 representanter i parlamentet.
Partiets vekst sees gjerne i sammenheng med en dyp og pågående politisk og økonomisk krise i Hellas.
Gyllent daggry har størst støtte blant menn og blant unge velgere. Partiet står også sterkt blant arbeidsgivere, selvstendig næringsdrivende, ansatte i privat sektor, arbeidsløse og universitetsstudenter.
Ved Europaparlamentsvalget i mai 2019 fikk partiet 4,9 prosent av stemmene og vant 2 av 21 seter for Hellas, en markant nedgang fra 9,4 prosent og 3 seter ved valget i 2014.
Gyllent daggry ønsker ikke å bli omtalt som et nasjonalsosialistisk eller nazistisk parti. Like fullt har partiets symbol, meandrosen, klare likhetstrekk med nazistenes symbol, swastikaen (hakekorset). Partiet fronter også en biologisk form for rasisme og motstand mot innvandring er partiets kjernesak. Partiet er eksplisitt antisemittisk, og det er flere eksempler på at deres medlemmer og ledere har utøvd politisk motivert vold.
Den organisatoriske oppbygningen av partiet er svært udemokratisk, og nesten all makt er samlet i hendene til partiets leder, Mikhaloliakos.
Etter drapet på den anti-fascistiske greske rapperen Pavlos Fyssas i september 2013 ble flere av Gyllent daggrys medlemmer arrestert. Gresk høyesterett erklærte Gyllent daggry som en kriminell organisasjon, og sammen med fire andre sentrale medlemmer ble Nikos Mikhaloliakos fengslet og anklaget for å stå i spissen for en kriminell organisasjon, som blant annet står bak mord, overfall, hvitvasking av penger og pengeutpressing. Anklagemyndighetene mener gjennom avlytting å ha bevis for at lederskikkelsen har orkestrert flere av partimedlemmenes forbrytelser.
Høsten 2014 ble et dokument på over 700 sider offentliggjort og overbrakt statsadvokat Isidoros Dogiakos, som er ansvarlig for rettssaken mot partiet. Dokumentet inneholder diverse vitneerklæringer og mulig bevismateriale mot over 70 medlemmer av Gyllent daggry.
Rettssaken mot partiet startet 20. april 2015 og er den største politiske rettssaken i Hellas siden oppgjøret etter juntaens fall i 1974. Rettssaken har inneholdt både vitneforklaringer og grundig gjennomgang av dokumenter.
Etter over fem år ble rettssaken fullført i oktober 2020, og Gyllent daggry ble dømt for å være en kriminell organisasjon. I tillegg ble leder Mikhaloliakos og seks tidligere parlamentsmedlemmer, inkludert nestkommanderende Ilias Kasidiaris, dømt for å lede en kriminell organisasjon. Michaloliakis og fem av de andre i lederskapet ble dømt til mer enn 13 års fengsel. Den siste blant lederne ble dømt til ti års fengsel.
De resterende tidligere parlamentsmedlemmene ble funnet skyldig i å ha vært med i en kriminell organisasjon og ble dømt til mellom fem og syv års fengsel.
I tillegg ble flere medlemmer dømt for drap og vold. Blant disse var Georgios Roupakias, som ble dømt til livstid pluss ti år for å ha drept Pavlos Fyssas.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.