Gyldenløvefeiden er navnet på de svensk-norske grensetrefningene under den skånske krig i perioden 1675–1679, og er et av de mest seierrike norske felttog noensinne. Navnet kommer av den norske stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve, som ledet den norske hærens angrep på Sverige. Tanken var at disse operasjonene skulle støtte et planlagt dansk angrep på Skåne. Danmark-Norge hadde mistet både Skåne og Båhuslen etter Krabbekrigen (1658) og Bjelkefeiden (1660), og formålet med den skånske krig og Gyldenløvefeiden var å gjenerobre de tapte områdene.
I juni 1676 gikk Gyldenløve sammen med cirka 4000 mann inn i Båhuslen, erobret Uddevalla og inntok deretter Vänersborg. Store deler av Västergötland ble brannskattet av norske patruljer. Et forsøk på å innta Göteborg mislyktes, likeså et angrep på Båhus festning.
I juli–august 1677 klarte de norske styrkene å besette hele Båhuslen, men ikke den viktige Båhus festning. En beleiring sommeren 1678 førte heller ikke til noe resultat. Sterke svenske motangrep ved Uddevalla sommeren 1679 ble slått tilbake. Den norske hæren hadde vært nær ved å gjenerobre de tapte områdene, men freden i Lund i september 1679 førte til at de norske styrkene måtte trekke seg tilbake, og grensene ble som før.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.