Gunbus

Vickers F.B.5 (Fighter Biplane 5) hadde sine røtter i det eksperimentelle flyet Vickers E.F.B.1 Destroyer fra 1913, som var en av de første spesialiserte offensive kampflyene i verden og utrustet med en mitraljøse. Prototypen E.F.B.5 fløy første gang 17. juli 1914, og F.B.5 Gunbus ble satt i produksjon og levert Royal Flying Corps senere samme år. De første Gunbus ble sendt til Vestfronten i februar 1915, og 25. juli 1915 ankom verdens første aktive jagerflyskvadron, RFC No. 11 Skvadron, Vestfronten utstyrt med F.B.5 Gunbus.

Til tross for dårlige ytelser, som lav topphastighet og dårlig stigeevne, viste Gunbus seg svært nyttig når det ble tatt i bruk på Vestfronten. Men det ble raskt utklassert når Fokkers Eindeckere dukket opp, disse var raske monoplan med synkroniserte mitraljøser. Høsten 1916 var både F.B.5 og den modernisert varianten F.B.9 trukket fra fronttjeneste og ble deretter brukt til trening.

Omkring 300 F.B.5 ble produsert, inkludert lisensproduksjon av Société Anonyme Darracq i Frankrike og 12 fly bygget i Danmark i 1917/18. I tillegg ble det produsert omkring 120 av den moderniserte og mer strømlinjede varianten F.B.9, kjent som Streamlined Gunbus.

F.B.5 Gunbus var konstruert med en gondol for mannskapet, med en mitraljøse på fleksibel montasje foran og drivstofftank bakerst. Det var utstyrt med en roterende motor med skyvepropell bak gondolen, og høyde- og sideror var festet med bommer til vingene. Piloten satt i midten av gondolen og skytteren helt foran.

F.B.5 Gunbus var normalt utstyrt med en Gnôme Monosopapue nisylindret stjernemotor med en ytelse på 100 hestekrefter. Flyet var utrustet med en Lewis 7,7-millimeter mitraljøse.

• Vingespenn: 11,13 meter
• Lengde: 8,28 meter
• Bruttovekt: 930 kilogram
• Topphastighet: 113 kilometer i timen ved 5000 fot (1524 meter)

• jagerfly
• Vickers